Søkeresultat

Antall bilder funnet: 104

BB 12 0332 / Larus argentatus / Gråmåke

Voksen gråmåke som spiser sjøstjerne.

BB 13 0412 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåkepar som har funnet frem til hekkeplassen tidlig om våren. Men fremdeles er det mye snø.

BB 13 0407 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåke som har funnet frem til hekkeplassen tidlig om våren. Men fremdeles er det mye snø.

BB_20181025_0022 / Larus argentatus / Gråmåke

Ung gråmåke som sitter på en lykt.

BB 15 0326 / Larus argentatus / Gråmåke

Ung død gråmåke som har drevet i land, som studeres av barn.

BB 13 0404 / Clupea harengus / Sild <br /> Larus argentatus / Gråmåke

BB 13 0404 / Clupea harengus / Sild
Larus argentatus / Gråmåke

Voksne gråmåke som spiser sild.

BB 15 0002 / Larus argentatus / Gråmåke

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, død gråmåke og barn i aktivitet under ryddeaksjon ved hekkeplass for sjøfugl i indre Oslofjord.

BB 05 0224 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Larus marinus / Svartbak <br /> Phalacrocorax carbo / Storskarv

BB 05 0224 / Larus argentatus / Gråmåke
Larus marinus / Svartbak
Phalacrocorax carbo / Storskarv

Sjøfugl som samles på et skjær i indre Oslofjord. En storskarv (Phalacrocorax carbo) sitter på sjømerket og tørker vingene.

BB 13 0419 / Larus argentatus / Gråmåke

Voksne gråmåker som flyr i stormfullt farvann, med store bølger som slår inn over land.

KA_160817_152 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB_20181202_0131 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

BB_20181202_0131 / Larus argentatus / Gråmåke
Mytilus edulis / Blåskjell

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser subadult gråmåke som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

KA_160816_222 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet.

BB 13 0409 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåkepar som har funnet frem til hekkeplassen tidlig om våren. Men fremdeles er det mye snø.

BB 12 0077 / Clupea harengus / Sild

Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.

BB 12 0339 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Uria aalge / Lomvi

BB 12 0339 / Larus argentatus / Gråmåke
Uria aalge / Lomvi

Død lomvi i vinterdrakt som er et måltid for måker, her en ung gråmåke. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske og klimaendringer er årsaker til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 06 0160 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåker som sitter i flokker på isen i Oslo havn en kald vinterdag med frostrøyk. Sjursøya oljeterminal i bakgrunnen.

BB 10 0492 / Larus argentatus / Gråmåke

Portrett av voksen gråmåke som har fått griset til fjærdrakten med oljeprodukter eller lignende. Det er risiko for at denne fuglen kan bli skadet eller fryse ihjel på grunn av at fjærdrakten ikke isolerer så godt som den ellers ville gjort.