Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har brukt store ressurser på å rydde opp, med bl.a. fjerning av asbest og olje. Bildet viser løvetann og hvaloljetanker. Løvetann og en flere andre fremmede plantearter ble innført med jord fra Norge og utgjør i dag en trussel mot den opprinnelige floraen på øya.

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning.

Natursti i Fulufjellet nasjonalpark leder til en gammel fjell-furuskog med spesielt grove og gamle trær. Disse trærne forteller en lang historie om gjentatte branner.

Her ses lungenever på eikestamme i småvokst blåbæreikeskog. Småvokst fattig eikeskog er et typisk skogbilde i kysttraktene rundt Lillesand. Her i eikas kjerneområde er det en lang historie av hogst og utnytting av treslaget.

Kalkfuruskogene i Grenland har lang historie med beitebruk, men få har ennå åpen beitepåvirket struktur og i tidlig gjengroingsstadium som på bildet.

Langøya i Vestfold. En øy på kambro-silurkalken med lang historie av omfattende menneskelige inngrep. I 1899 begynte et industrielt uttak av kalkstein. Fram til 1985 ble det tatt ut ca. 45 millioner tonn stein. Resultatet var to kratre på i alt 9.3 millioner kbm. under havnivå. Etter 1985 har utnyttelsen av Langøya i hovedsak dreiet seg om behandling og sluttdisponering av miljøfarlig avfall. Deler av anlegget ses på bildet.