En liten fiskebåt kjører en kald vinterdag inn til Råshusbrygga, for å selge fersk fisk. Indre Oslofjord har rike marine ressurser. Sjursøya oljeterminal i bakgrunnen.

Salg av reker og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser.

Hasselvokssopp danner mykorrhiza med hassel i kalklinde-hasselskog og kalkhasselskog/hagemark. Arten har tyngdepunkt Indre Oslofjord-Ringerike(-Hadeland), med utposter i Grenland og ved Bandak.

Heroringvinge som sanker nektar på hvitbladtistel. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Hvitbladtistel er en vikitg næringsplante for mange insektarter.

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare finnes naturlig i kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda. Dette bildet er tatt på Osloryggen i botanisk hage i Oslo, der de har plantet mange plantearter som lever på grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.

Marin forsøpling er en av våre største miljøproblemer. En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet viser advarselsskilt på Nesoddferga, som traffikerer fergesambandet Oslo–Nesoddtangen.

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

Smalsøte er en sjelden plante knyttet til relativt kalkrike strandenger. Planten har gått sterk tilbake som følge av gjengroing, samt utbygging og utfylling. Nylig ble arten gjenfunnet i indre Oslofjord etter flere tiår siden siste funn ble gjort.

Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med ligther, masse små isoporbiter og annen mikroplast. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.

Dragehodeglansbille er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger.

Rankstarr er knyttet til rikmyr og strandsoner langs næringsrike ferskvatn. Plantens utbrdelsen i Norge er begrenset til laverleliggende deler av Øst-Norge, med hovedforekomst rundt indre Oslofjord. Bildet viser våtmarkvegetasjon som er helt dominert av rankstarr.

Villkornell er en 2-3 meter høy busk som først og fremst vokser i edelløvskog, kratt og skogkanter på kalkrik grunn. Det er en uvanlig plante med naturlig forekomst i kystnære strøk i Sørøst- Norge. Bildet viser en plante med blomster i en bratt skogkant, med indre Oslofjord i bakgrunnen.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. I mange småbåthavner er det benyttet isipor som flyteellement. Isoporen vil etterhvert smuldre opp, løsne og spre seg og derfor bidra til et forsøplingen. Bildet viser en småbåthavn der isopor er benyttet som flyteellement på bryggene.

Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Smaltimotei er en sjleden art i norge og er begrenset til indre Østlandet fra Akershus og til Oppland. Her er den fotografert på kalktørrenger i Storøykilen naturreservat i Indre Oslofjord.

Squamarina degelii er en kalkkrevende art som helst vokser på sørvendte og kalkrike berg. Den finne si Indre Oslofjord, på Ringerike, ved Hamar, spredt i indre dalfører på Østlandet og i Skibotn i Troms. På bildet ser du hvordan arten vokser på slake berg mot sjøen. Kilde: www.artsdatabanken.no

Vinterstand av russesvalerot med åpne rimdekte frukter, som har spredd sine frø. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.