Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1572

KA_160701_58

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

SIG_7534 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.

KA_130807_1781

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser gamle palser som er smeltet og hvor det står igjen torvkanter rundt. Enkelte delvis intakte palser kan sees ute på myra.

KA_160701_52

KA_130807_1766

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

DSC_5906

Ekstremrik myr med stor bestand av bla.a lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica).

SIG_7860

Kjøring i utmark med ATV kan gi stygge kjørespor som gir store skader i vegetasjonen. Her fra Artsrik kalkfuruskog og rikmyr.

SIG_7544 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.

KA_130807_1761

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_130807_1759

SIG_0327 / Eriophorum brachyantherum / Gulmyrull

Rikt kildesig med gulmyrull.

KA_130614_2601 / Carex disperma / Veikstarr

Veikstarr er relativt sjelden og følsom for skogsdrift og spesielt for grøfting. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog (gran, bjørk, svartor), bekkekanter og myrkanter.

KA_141014_3584

Brenning av hogstavfall etter restaureringsjobb på Abbortjern i Oppsjømyrene naturreservat.

KA_130614_2599 / Carex disperma / Veikstarr

Veikstarr er relativt sjelden og følsom for skogsdrift og spesielt for grøfting. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog (gran, bjørk, svartor), bekkekanter og myrkanter.

KA_130807_1762

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_141014_3574

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Tetting av grøftene er en viktig oppgave og her gjøres det ved å sette ned plastkiler som stopper vanngjennomstrømmingen i grøftene. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

KA_090715_1730 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre (Epipactis palustris) er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Bildet er fra Ultvedttjern naturreservat i Ringerike kommune i Buskerud. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.