Slettsnok og åpent kystlandskap. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Hoggorm som skjuler seg mellom mosedekte steiner i ett steingjerde. Hoggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

Gutt som holder en stålorm. Stålormen er en ugle uten ben. Den er relativt vanlig både i skog og i åpemt øemde, ofte kulturlamdskap. Den er tussmørkeaktiv g holder seg som regel skjult på fuktige steder om dagen.

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Slettsnok som har ligget under blikkplate og varmet seg opp. Den letteste måten å finne slettsnok og endel andre reptiler på er å løfte opp plater og flate steiner som varmes opp av solen. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Hoggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

Slettsnok som holdes opp slik at den karakteristiske skyggen tegnes på underlaget. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Buorm (Natrix natrix) ligger å varmer seg i en solvendt skråning i barskogen. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Buorm liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Arten forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

En nordfirfisle som varmer seg på en varm fjellvegg. Firfisla lever i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Den lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre soleksponerte steder.

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som titter ut av en holk/reirkasse. Ved å henge opp slike kasser kan man få tårnfalken til å hekke.

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som speider etter bytte ved å "stille" på samme sted mens vingene slår, noe som er typisk for tårnfalk.

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som titter ut av en holk/reirkasse. Ved å henge opp slike kasser i egnet miljø kan man få tårnfalken til å hekke.

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa.