Søkeresultat

Antall bilder funnet: 187

bb 06 0027

Vinterlandskap med gammel låve og oppstablet virke etter rydding av kulturmark.

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20170701_0043 / Andrena hattorfiana / Rødknappsandbie
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknappsandbie som henter nektar på rødknapp. Arten var tidligere utbredt på kulturmark i lavlandet i hele Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av omleggingene i landbruket siden 1950-tallet. Rødknappsandbie er en av de største artene av villbier som finnes i Norge. Arten er helt avhengig av vertsplanten rødknapp som eneste pollenkilde. Kilde: Artsdatabanken.

SR0_0452

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

BB 05 0377 / Platanthera bifolia / Nattfiol

Nattfiol (Platanthera bifolia) vokser først og fremst på gammel kulturmark og i rik skog.

BB 13 0549 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø som har erstattet naturlig vegetasjon på kulturmark.

BB 08 0052 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

KA_090604_1154 / Reynoutria sachalinensis / Kjempeslirekne

Kjempeslirekne er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.

BB_20170817_0201 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Hylotelephium maximum / Smørbukk

BB_20170817_0201 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Hylotelephium maximum / Smørbukk

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Bildet viser en artsik slåttemark på kalkrik grunn, med bla. fagerknoppurt, smørbukk og gulmaure i forgrunnen. Fagerknuppurt er attraktiv for pollinatorer, her eksemplifisert med en humle.

BB 08 0053 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) ligger å varmer seg i en solvendt skråning i barskogen. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

SR0_0494

BB_20200719_0364 / Campanula rapunculoides / Ugrasklokke

Ugrasklokke er utbredt i store deler av Europa, men er fremmed i Norge. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og spres i tillegg med sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper. Ugrasklokke er først dokumentert fra 1820-årene, og har trolig kommet inn i landet med såfrø og transportmidler. Arten begynte raskt å ekspandere og har økt fram til i dag. Den fortrenger andre karplanter der den etablerer seg, men dette skjer hovedsakelig på sterkt endret fastmark og er ikke kjent å påvirke sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken.

BB 08 0066 / Natrix natrix / Buorm

SIG_6839 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åpen kalkfuruskog.

SR0_3592 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Den småvokste og konkurransesvake karplanten marinøkkel finnes vanligvis på kulturmark, men kan også av å til finnes på naturmark, her fra åpen grunnlendt kalkmark.

BB_20170817_0147 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

BB_20170817_0147 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå og rive er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Bildet viser skjøtsel av en artsik slåttemark på kalkrik grunn, med fagerknoppurt i forgrunnen. Fagerknuppurt er attraktiv for pollinatorer, her eksemplifisert med steinhumle.