Søkeresultat

Antall bilder funnet: 187

SIG_2929 / Picea abies / Gran

Granplantasje etter tilplanting av gammel kulturmark gir ensaldret og tette skoger med et utarmet biologisk mangfold.

SR0_7927

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

_8280831

Bergmessinglav er i Norden kjent fra noen få lokaliteter i Gudbrandsdalen. Arten vokser på bratte til overhengte bergvegger og på vertikalsiden av steinblokker, øst- til sørvendt, mer eller mindre skyggefullt, delvis i beitet skog eller i gammel kulturmark. Arten antas å være negativt påvirket av gjenvoksing av tidligere beitet skog og kulturmark.

BB 05 0345 / Betula pendula / Hengebjørk

Bred kantsone med restaurert gammel kulturmark og spredte trær og busker langs et bekkeløp. Slike tiltak kan ha stor betydning for mange arter knyttet til gammel kulturmark og våtmarksmiljøer, som forsvinner som følge av gjengroing og intensivering av jordbruksdriften.

BB_20170621_0030 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

_5115868 / Picea abies / Gran

Granplantasje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

SR0_0458

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

_6010648 / Polygala amarella / Bitterblåfjær

Bitterblåfjør Polygala amarella vokser i grasmark og på grunnlende, ofte i tradisjonelt drevet kulturmark (semi-naturlig eng), men like ofte på berg og veikanter, men alltid knyttet til baserik grunn som oftest holdes åpen ved utmarkbeite eller i nyeste tid med kantslått.

BB 07 0035 / Natrix natrix / Buorm

Buormen (Natrix natrix) har en lang tunge som den lukter seg fram med. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

BB 05 0274 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bekjempelse av den fremmede planten vinterkarse (Barbarea vulgaris), som økte i mengde etter rydding av gammel, kulturmark. Året etter tiltak var mengden vinterkarse gått kraftig tilbake, mens planten fremdeles var tallrik i inntilliggende områder der det ikke var luket. Dette viser at bekjempelsestiltak kan ha effekt.

SIG_6758 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.

SIG_6959 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åpen kalkfuruskog.

_SRE7694

Kjempeslirekne er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.

KA_160521_40 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no