Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1051

BB_20160729_0033 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser 6 i Adventdalen, med svalbardrein i forgrunnen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_100930_6194

Desto lenger sørover en kommer i Norge desto vanligere blir edelløvskogene. Edelløvtrærne er varmekjære og trives best med lange og varme somre og milde vintre. Her er en sørvendt liside med ren edelløvskog på Hisåsen i lillesand kommune.

BB_20170804_0060 / Oxyria digyna / Fjellsyre <br /> Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20170804_0060 / Oxyria digyna / Fjellsyre
Papaver dahlianum / Polarvalmue

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren, med svalbardvalmue og fjellsyre i forgrunnen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.

SIG_1885

Bebyggelse og kulturlandskap i Dalen i Tokke ved Tokkeåis elvedelta der den renner ut i Bandak.

KA_06_1_1156

På vei inn til Rago nasjonalpark går en gjennom fin og gammel furuskog ved Brenna. I bakgrunnen ser en innover nasjonalparken.

PC100937

Utsikt langs langs dalførene i Tinn med Gaustatoppen i bakgrunnen.

BB_20160718_0410

Mektig fjordlandskap med isfjell og ekspedisjonsfartøyet MV Sea Adventurer i Liefdefjorden.

KA_06_1_1187

Stien som går langs fjellryggen forbi Litlverivatnet er en populær rute inn i Rago nasjonalpark. Her ser en brua over Litlverivassforsen hvor en fisker er på vei hjem.

BB 13 0206 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser moskuskalv som krysser en elv.

KA_160109_62

Soloppgangen i vinterskogen i Trysil.

KA_190414_79-sh

Kveldslyset lager lange skygger gjennom glissen furuskog i Engerdal kommune.

BB_20160717_0156 / Odobenus rosmarus / Hvalross

Hvalross som ligger i vannet i Mangdalenafjorden, med Skarpeggbreen og spisse fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 ca. 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

_SRE1384

Hatten i Hattfjelldal 1128 moh har en særegen form, som et hodeplagg, noe som er opphavet til det navnet fjelltoppen har fått. På samisk kalles den for Aarpije, enke- "den som står aleine".

KA_110816_7209

Elvedelta er svært rike og produktive økosystemer og ofte med stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst-, hekke- og også overvintringsområder for en lang rekke fuglearter, og inneholder vegetasjonssamfunn og plantearter som er spesielle for slike områder. Elvedeltaet i Orkanger var så og si urørt rundt 1920. Etter dette har det skjedd en gradvis utbygging av elveoset med havneanlegg og industri. Elvedelta er i dag en naturtype under stort press fra utbyggingsinteresser.

SR0_7673

BB_20160722_0196 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en flokk med polarlomvi i flukt mot hekkeplass.

KA_090214_0259

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er tatt rett under Høgdebrotet. I bakgrunnen kan Steinflytinden og Tjønnholstinden skimtes.

SIG_9165-2

Eldre fjellskog og fattige myrer mot Blefjell.

KA_190414_76

Kveldslyset lager lange skygger gjennom glissen furuskog i Engerdal kommune.

BB 09 0216 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0216 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.