Gammel produktiv granskog i Nordlia

Vinterstemning i granskogen i Trysil med snøtunge graner.

Utsikt langs Hardangervidda østkant med Gaustatoppen i bakgrunnen.

Våren er tid for blomstring av fjærekoll og i Moutmarka i Færder nasjonalpark er det mengder av den. Den vokser kystnært i beita strandeng, men også i naturlig åpne områder som havstrand og strandberg.

Panorama over midtre deler av Sassendalen.

Skitur i vinterfjellet.

Det lavereliggende (sørboreale) skoglandskapet rundt innsjøen Follsjå i Notodden, har store konsentrasjoner av brannpåvirket furunaturskog og en rekke sjeldne arter er funnet her. Slike skoglandskap er sjeldne i hele Skandinavia.

Vindmøllepark som preger himmelsynet på Trøndelagskysten, her fra Hitra.

Svalbard hadde i 2016 770 hunder. Mesteparten av disse brukes til hundekjøring, både for turister og til egen fornøyelse.

Eldre fruskog i Sagvassdalen i Målselv kommune.

Seterlandskap i utkanten av Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.

Vinterlandskap i Lofoten. En naturfotograf står på strandberget og fotograferer. Bildet er tatt ved Lyngværet på Austvågøy.

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

Under skituren nytes utsikt mot Hallingskarvet, som gir asosiasjoner til Soria Moria slott.

Tur til Svalbard med Origo.

Kveldsteming på Hardangervidda

En vindfull dag ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Svalbard hadde i 2016 770 hunder. Mesteparten av disse brukes til hundekjøring, både for turister og til egen fornøyelse.

Hvalross som ligger i vannet i Mangdalenafjorden, med isfjell i forgrunnen og Skarpeggbreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 ca. 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.