Søkeresultat

Antall bilder funnet: 361

BB_20200925_0197

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

SIG_2022

Miljø fra bekkekløft med rik berggrunn og frodig høgstaudevegetasjon.

KA_170908_22 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

SIR_7444

Skrent med kalklindeskog, et miljø med mange sjeldne og rødlistede markboende sopp.

BB_20180610_0057

En flaske med ugressmiddelet roundup, som inneholder det aktive stoffet glyfosat. Glyfosat hemmer et enzym i plantene som er nødvendig for å lage aminosyrer. Preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge, og brukes særlig til bekjempelse av kveke ved ensidig korndyrking, ugress i hager, i skog- og juletreplantasjer, langs veier og jernbane. Det har vært mye diskusjon knyttet til om glyfosat kan være skadelig på helse og miljø.

BB_20230829_0002 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Nærbilde av mongolspringfrø og dens små blomster. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20201021_0018

Bildet viser høyproduktiv, gran-naturskog med store konsentrasjoner død ved langs en bekkedal på marine avsetninger, der det gjennomføres kartlegging av biologisk mangfold. Dette er et svært verdifullt miljø for rødlistede vedlevende sopparter.

KA_150730_475 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø <br /> Urtica dioica / Stornesle <br /> Urtica dioica dioica / Brennesle

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Urtica dioica / Stornesle
Urtica dioica dioica / Brennesle

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170603_0040 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle en åpen furuskog, noe som er et typisk miljø for arten.

BB_20230724_0013 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Bilde av mongolspringfrø i typisk, skyggefullt bekkemiljø. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

_SRE0203

Gammel fuktig granskog i bekkedal i kystnære strøk i Trøndelag. Miljø for flere fuktighetskrevende arter bl.a. den rødlistede arten trådragg (Ramalina thrausta) som finnes på den gamle granen i midten.

KA_150730_474 / Castor fiber / Bever

BB_20170822_0127 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Hogst er en alvorlig trussel mot tårekjuke og et stort antall andre arter knyttet til gammel eik. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

BB_20201021_0032

Bildet viser høyproduktiv, gran-naturskog med store konsentrasjoner død ved. Dette er et svært verdifullt miljø for rødlistede vedlevende sopparter.

BB_20170822_0128 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke

Fjerning av unge trær rundt en gammel frittstående eik med tårekjuke, for at eika som har stått åpent i kulturlandskapet århundrert skal få best mulig livsvilkår og ikke svekkes av konkurenter. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

KA_170908_17 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

KA_170916_31

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Bildet viser skog som nå står under vann etter at en bever har demt opp elva.

IMG_4880

Kalkrike strandberg som blir beitet av villsau. Åpen kalkmark er et viktig miljø for en rekke rødlistede arter.

BB 11 0147 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.