Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2580

KA_230930_14 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_05_1_2780

Utsikten fra Skaugumsåsen er formidabel.

KA_210425_1

Informasjon om lovverket i verneområder kan være utfordrende å formidle. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

KA_090715_1744 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp. Her er den fotografert i Ultvedttjern naturreservat.

KA_210525_24 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_090519_0888 / Equisetum hyemale / Skavgras

Snelle-askeskog er en sjelden vegetasjonstype som en kan finne på middels til næringsrik, våt mark med jevn vanngjennomstrømming. Karplanten skavgras (Equisetum hyemale) er en karakterart for denne vegetasjonstypen.

KA_140614_p4910-4915

Panorama over indre deler av Lilliehöökfjorden nordvest på Spitsbergen. Isbreen som munner ut i Lilliehöökfjorden heter Lilliehöökbreen, men sidearmen som sees sentralt i bildet heter Forbesbreen.

KA_08_1_0744 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.

KA_090603_1111 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

KA_100819_5711 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.

bb044 / Geastrum minimum / Småjordstjerne

Småjordstjerne (Geastrum minimum) er en marklevende sopp som vokser i rike barskoger.

KA_110501_2074

Vann og strender er alltid spennende å utforske for barn.

KA_210525_17 / Ovis aries / Sau

KA 01 00 0337

Vinterstemning i områdene rundt Nybufjellet i Trillemarka-Rollagsfjell. Snøtunge graner kjemper for å holde seg oppe gjennom vinteren.

KA 99 05 0056

På vei inn i Mørkrisdalen i Luster. Stien går gjennom frodig og flott løvskog. Flere steder står strutsevingen tett rundt stien.

KA_130208_1091

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser et lass med tømmer klar for utkjøring fra Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

KA_150513_26 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Lind er spesialtilpasset et liv i rasmarkene hvor rotsystemet oftest overlever de stadige rasene som knekker stammene. Rotsystemet kan derfor bli svært gammelt og en antar at de eldste kan bli flere tusen år gamle.