Søkeresultat

Antall bilder funnet: 5040

KA_150622_60 / Coenonympha hero / Heroringvinge

Heroringvinge som sanker nektar på engsoleie. Heroringvinge forekommer helst på rik, fuktig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter.

KA_130807_1774

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_110428_2238 / Corvus frugilegus / Kornkråke

Kornkråka er vår sjeldneste kråkefugl. Den har maks 300 hekkende par i Norge hvorav de fleste i områdene rundt Trondheim. Den hekker i kolonier og er nært knyttet til kulturlandskapet. Denne er fotografert i Horten som har en liten bestand av kornkråke.

BB_20160612_0138 / Mytilus edulis / Blåskjell

Del av blåskjellbanke med grønnalger som blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lange og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner og dykkender. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet.

BB_20160710_0177 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Origanum vulgare / Bergmynte

BB_20160710_0177 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Origanum vulgare / Bergmynte

Neslesommerfugl som søker nektar på bergmynte. Bergmynte er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her i en blomsterbed i en hage.

BB 05 0384 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon, slik som her langs sanddyner i Skåne.

BB 11 0096 / Myodes glareolus / Klatremus

Klatremus tilhører korthalemusene, med en hale som er bare halvparten av kroppslengden og med rødbrun palsfarge på ryggen. Den er svært lik sine 2 slektninger rødmus og gråsidemus, som har noe kortere hale. Klatremus finnes i det meste av Norge nord til Rana i Nordland, der rødmusa overtar. Klatremusa lever fortrinnsvis i skog. Den er en god klatrer og finner mye av føden i trær. Bestanden varierer sterkt med toppår hvert tredje til fjerde år, såkalte smågnagerår.

BB 11 0316 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke som har fanget ett insekt. Fjellerka har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen, som det her er bilde av, har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt freokommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag, når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

KA_180608_39 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Rune Aae fra Østfold ringmerkingsgruppe opp ved havørnreiret på Håøya. Han skal hente ned havørnungen som skal merkes av Jan Ingar Båtvik som venter på bakken. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_130807_1782

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser gamle palser som er smeltet og hvor det står igjen torvkanter rundt. Enkelte delvis intakte palser kan sees ute på myra.

BB_20170609_0044 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB_20170609_0044 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

BB_20170603_0040 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle en åpen furuskog, noe som er et typisk miljø for arten.

BB_20180415_0350 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

BB_20200719_0367 / Silene noctiflora / Nattsmelle

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

KA_120908_6052 / Calidris alba / Sandløper <br /> Calidris canutus / Polarsnipe

KA_120908_6052 / Calidris alba / Sandløper
Calidris canutus / Polarsnipe

Sandløperen er en sirkumpolar hekkefugl i arktis og i norge hekker den kun på Svalbard. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten på trekket vår og høst. Bildet viser en flokk med sandløpere, samt noen polarsniper under høsttrekket.

BB 11 0296 / Asio flammeus / Jordugle

Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge.

BB 11 0317 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerka har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen, som det her er bilde av, har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt freokommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag, når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB_20160710_0120 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Lavandula angustifolia / Lavendel

BB_20160710_0120 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Lavandula angustifolia / Lavendel

Bildet viser neslesommerfug som søker nektar på prydplanten lavendel i en hage. Lavendel er en attraktiv næringsplante for insekter. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

KA_160623_92 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en bjørn som prøver å vende en rot.

BB 08 0004 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

Kongeørn (Aquila chrysaetos) livnærer seg gjerne av hønsefugl, her en nesten voksern kongeørn med en jerpe (Bonansa bonansia) i klørne. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt på utlagt åte.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.