Søkeresultat

Antall bilder funnet: 5040

KA_140610_2105 / Fulmarus glacialis / Havhest <br /> Larus glaucoides / Grønlandsmåke

KA_140610_2105 / Fulmarus glacialis / Havhest
Larus glaucoides / Grønlandsmåke

Grønlandsmåka hekker i det arktiske Canada og på Grønland. Enkelte overvintrende individer blir jevnlig observert langs kysten av Norge og på Svalbard. Her er den fotografert foran Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard sammen med en havhest.

KA_05_1_5903 / Hygrocybe radiata

Hygrocybe radiata er en beitemarkssopp som først ble funnet i Norge i 2001 på Vestlandet. I 2005 ble den også funnet på naturbeitemarkene på Jomfruland.

KA_230929_28 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

BB 15 0166 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0166 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på gjerdevikke. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Gjerdevikke er også en viktig næringsplante, særlig før rødkløver blomstrer. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

KA_170923_124 / Lemmus lemmus / Lemen

Bildet viser et nylig død lemen. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

BB 15 0352 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Anser anser / Grågås <br /> Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Elodea canadensis / Vasspest <br /> Larus fuscus / Sildemåke

BB 15 0352 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Anser anser / Grågås
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Elodea canadensis / Vasspest
Larus fuscus / Sildemåke

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser måker, gjess og ender blant vasspest i Østensjøvannet.

BB 06 0165 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever på kanten av sitt utbredelsesområde. Den er en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge. Bildet viser en svartrødstjert hunn.

BB 15 0420

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg og fukteng, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.

BB 15 0581 / Turdus torquatus / Ringtrost

Ringtrost ligner på svarttrost, men har ett hvit, halvmåneformet felt på brystet. Hannen er mørkere enn hunnen. Den hekker spredt i karrige og trefattige miljøer over store deler av Norge, bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. Ringtrost er en trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Europa. Bildet viser en syngende ringtrost hann i fjellet.

BB_20190222_0009 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

KA_170923_135 / Lemmus lemmus / Lemen

BB_20170802_1192 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold. Bildet viser en enda ikke flyvedyktig fjæreplytt-unge.

BB 15 0409

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Rosa rugosa / Rynkerose

Tett forekomst av strandkarse har etablert seg langs strandsonen i Bestumkilen i indre Oslofjord. Her vokser den sammen med den fremmede problemplanten rynkerose. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120907_5919 / Limosa lapponica / Lappspove

Lappspova hekker på myrer i Norge i Øst-Finnmark, men er en hyppig gjest langs kysten vår unnder trekket. I 2007 ble overvintrende lappspover fra New Zealand målt til det lengste trekket uten stopp. De gjennomførte en reise på ni dager og 11026 kilometer fra New Zealand til Gulehavet i Kina. Kilde: https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=38

BB 13 0382 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle

Mørk jordhumle som sanker nektar på hageplnaten løvemunn i bed i Oslo sentrum. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

BB 15 0168 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0168 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

bb624 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke er en iøynefallende ”urskogsart” som finnes i fuktig, rikere, urskogsnær granskog med høy kontinuitet i død ved, der den er nedbryter på grove læger av gran. Artens økologiske krav gjør den svært sårbar for hogst og andre inngrep. Den er en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa. Arten er funnet noen få steder i Øst-Norge. Bildet viser storporet flammekjuke på undersiden av en stokk. Kilde: Artsdatabanken

KA_160817_42 / Larus fuscus / Sildemåke <br /> Larus fuscus fuscus

KA_160817_42 / Larus fuscus / Sildemåke
Larus fuscus fuscus

Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Nordlig sildemåke som vises på bildet er en av tre underarter av sildemåke i Norge. Den har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Den hekker fra Sør-Trøndelag og nordover.

BB 05 0077 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvane (Cygnus cygnus) strekker ut vingene. Arten er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.