Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 5040
BB 11 0025 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus
Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.
BB 11 0034 / Plecotus auritus / Brunlangøre
Brunlangøre (tidligere langøreflaggermus) er en ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten yngler i kirker og andre bygninger og hule trær. Ynglekoloniene består vanligvis av 10-50 hunner og endel hanner. Brunlangøre er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Arten trekker ikke. Bildet viser en brunlangøre i dvale som henger i et borehull. Ørene er brettet bakover under overarmen. Det relativt lange ørelokket stikker ut, og kan minne om ørene på de andre flaggermusartene våre.
KA_100412_1626 / Grus grus / Trane
Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen hvor de kommer inn for landing på jordene for å spise.
KA_08_1_0988_w
Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.
BB_20160831_0002
Bildeling og overgang til hybridbiler er to av flere tiltak som kan redusere drivstofforbruk, lokal luftforurensning og støy. En hybridbil er en bil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Den elektriske motoren henter energi fra batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, når bilen bremser ned eller fra en generator. Hybridbiler har som regel et lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende konvensjonelle biler med forbrenningsmotor. Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at bildeling medfører at det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene bruker bil mindre ofte. Bildeling reduserer på den måten drivsoffforbruk, lokal luftforurensning og støy. Samtidig fører bildeling til redusert behov for parkeringsplasser og annet areal til bilbruk.
KA_120920_4145
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
BB_20200914_0001 / Lonicera nigra / Svartleddved
Svartleddved er en busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den er hardfør og reproduserer seksuelt med frø i Norge. Fruktene er saftige bær som spres ut i naturen med fugl. Arten er godt tilpasset norske forhold og kan komme til å få en nokså rask spredning på søndre Østlandet. Kilde: Artsdatabanken.
KA_120920_4148
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
BB_20240626_0001 / Berteroa incana / Hvitdodre
Bilde viser masseforekomst av hvitdodre på ekstensivt skjøttede gressarealer langs Akerselva. Hvitdodre er en fremmed flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med stor frøreproduksjon. Arten er europeisk og vestasiatisk, som til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et bredt spekter av skrotemark. Hvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn. Kilde: Artsdatabanken
KA_100613_3798 / Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.
BB_20170703_0043 / Anchusa officinalis / Oksetunge
Blomstereng med oksetunge. Oksetunge er en 30-60 cm høy flerårig plante i rubladfamilien. Den har rødfiolette til mørkt blåfiolette blomster. Den finnes i Norge først og fremst i lavereliggende deler av Øst-Norge, der den særlig forekommer på kalkholdige enger, bakker og veikanter.
KA_120920_4153
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
KA_120621_2320 / Saxicola rubetra / Buskskvett
Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.
_9170320 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne
Grannjamne Diphasiastrum tristachyum er en langlevd flerårig urt med klonal vegetativ vekst og sporeformering. Sporene spres med vind. Arten er nokså strengt knyttet til furumoer på sandgrunn. Den er følsom for forstyrrelse ved hogst og motorisert trafikk. Grannjamne har vært angitt fra 5 meget spredte forekomster i Sør-Norge.
_B050016 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne
Grannjamne Diphasiastrum tristachyum er en langlevd flerårig urt med klonal vegetativ vekst og sporeformering. Sporene spres med vind. Arten er nokså strengt knyttet til furumoer på sandgrunn. Den er følsom for forstyrrelse ved hogst og motorisert trafikk. Grannjamne har vært angitt fra 5 meget spredte forekomster i Sør-Norge.
KA_08_1_0993_w / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge
Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. (Kilde www.artsdatabanken.no)
KA_100625_4678 / Lepomis gibbosus / Rødgjellet solabbor
Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html
KA_120920_4138
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei og slåttemyr i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak som buskrydding og lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
BB_20180527_0032 / Acer platanoides / Spisslønn
Spisslønn er det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge. Spisslønn er et edelløvtre, som trives best i kalkrik jord og på steder med varmt klima. Treslaget har derfor sin 4hovedutbredelse i Sør-Norge, nord til Trøndelag. Blomstringen foregår på bar kvist om våren. Arten kjennetegnes av sine store fliktete blader, med stor fargevariasjon om høsten. Bladene skifter da farge fra grønn, til gul, oransje eller rød.
KA_120920_4134
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak som lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.