Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2311

BB_20200824_0031 / Swida alba / Sibirkornell

Sibirkornell er en opptil 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Sibirkornell er innført til Norge som prydplante fra andre halvdel av 1800-tallet og plantet i hager, parker og veiskråninger. Den er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander. Den spres også gjennom hageutkast og sannsynligvis også vegetativt med rotslående greiner. Arten har et stort invasjonspotensial. Sibirkornell kan danne tette kratt, som effektivt konkurrerer med annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

BB_20181012_0040

Bildet viser en frøblanding bestående av frø fra 8-10 forskjellige engplanter fra Øst-Norge. Hvis man har tilgang til frø fra naturlig hjemmehørende engplanter kan man etablere naturlig blomstereng, tilpasset forholdene og det biologiske mangfoldet på stedet.

BB_20190129_0309 / Erithacus rubecula / Rødstrupe

Rødstrupe er en karakterisktisk liten trostefugl med rund kropp og rustorange panne, strupe og bryst. Den har en meget vakker sang av klare, sprudlende og boblende toner. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen. Fuglen lever i skogsterreng, hager og parker over det meste av landet. Norske rødstruper er overveiende trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. Dette er en av de få fuglene som overvintrer.

BB 09 0363 / Pinus sylvestris / Furu <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 09 0363 / Pinus sylvestris / Furu
Sorbus aucuparia / Rogn

Utsikt fra Ekeberg mot Bjørvika og Oslo sentrum, med rogn og rognebær i forgrunnen. Oslo har mange grønne lunger. Rogn er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

KA_110625_4321 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

BB_20221125_0129

Kjøp og salg av brukte klær bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der store mengder klær ble solgt og kjøpt.

BB 05 0273 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Den fremmede planten vinterkarse (Barbarea vulgaris) har økt i mengde og blitt veldig dominerende etter rydding av gammel, kulturmark. Planten påvirker den seminaturlige og biologisk svært verdifulle kulturlandskapsfloraen.

BB_20200312_0025

Bildet viser det som sannsynligvis er verdens første utslippsfrie arbeidsplass med el-maskiner. Arbedet består i anleggelse av en gågate. Dette er første steg i arbeidet med å redusere klimagassutslippene på byggeplasser.

BB 15 0383 / Asperula tinctoria / Fargemyske

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge.

KA_151011_7 / Tilia cordata / Lind

Turvegen gjennom Dronningberget på Bygdøy er vakkert omkranset av lindetrær. Dronningberget er samtidig en av våre viktigste lokaliteter med kalklindeskog med et uttall av sjeldne og truede arter av sopp.

BB_20200719_0366 / Campanula rapunculoides / Ugrasklokke

Ugrasklokke er utbredt i store deler av Europa, men er fremmed i Norge. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og spres i tillegg med sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper. Ugrasklokke er først dokumentert fra 1820-årene, og har trolig kommet inn i landet med såfrø og transportmidler. Arten begynte raskt å ekspandere og har økt fram til i dag. Den fortrenger andre karplanter der den etablerer seg, men dette skjer hovedsakelig på sterkt endret fastmark og er ikke kjent å påvirke sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20181202_0124

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20170815_0031 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er en ettårig urt i kurvplantefamilien. Kurvene har bare rørkroner, av og til enkelte tungeformede kantblomster; alle er brune. Nikkebrønsle vokser i tilknytning til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet på Østlandet og spredt til Rogaland.

bb234 / Bucephala clangula / Kvinand

Kvinand (Bucephala clangula) hann i kurtise.

BB 12 0444 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 12 0444 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og er salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Her vokser den sammen med dagfiol, som sees med fiolette blomster oppe til høyre i bildet. Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Dagfiol har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB_20190720_0228 / Inula salicina / Krattalant

Åpen grunnlendt kalkmark med store mengder krattlant. Dette er ofte svært artsrike miljøer med forekomst av truede arter.

BB 13 0423 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Trifolium montanum / Bakkekløver

BB 13 0423 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Trifolium montanum / Bakkekløver

Steinhumle som søker nektar på bakkekløver. Bakkekløver er en erteplante som bare vokser naturlig på Hovedøya i Oslo. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 05 0270 / Bucephala clangula / Kvinand <br /> Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

BB 05 0270 / Bucephala clangula / Kvinand
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

Hettemåker (Larus ridibundus) og samles i åpne råker når isen går om våren. Her en hettemåke som bader.

KA_110625_4314 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

BB 06 0119 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot med frukter. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljhøer. Bekjempelese er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende og vanskelig jobb. Russesvalerot står oppført med høy risiko på svartelista utgitt av Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.