Ung gråmåke i Oslo havn, med Oslo rådhus i bakgrunnen.

Bekjempelse av planten russesvalerot (Vincetoxicum rossicum), ved luking og siden transport til forbrenning. Russesvalerot er en fremmed plante som er introdusert til Osloområdet fra Sydøst-russland eller Ukraina for over 100 år siden. I dag danner den tette bestander på flere av øyene i indre Oslofjord og konkurerer ut verdifull engvegetasjon. Den fremmede planten er derfor blitt en stor trussel mot unike naturverdier.

Nyresildre (Saxifraga granulata) er en typisk kulturlandskapsplante som vokser på tørrbakker. Her en plante i tidlig blomstring.

Turvei og gjenåpnet bekkeløp med våtmarksvegetasjon i kantene. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Natursti i jordbrukslandskap.

Mørk jordhumle som sanker nektar på bakkekløver. Bakkekløver er en erteplante som bare vokser naturlig på Hovedøya i Oslo. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt i innsnevringen mellom Pershusvatn og Buvatn i Spålen-Katnosa naturreservat.

Hettemåke i sommerdrakt med en uskarp buss i bakgrunnen. Hettemåkene hekker i kolonier ved sjøen og i ferskvann, gjerne i tilknytning til byer. De fleste trekker sørover om vinteren.

Nattfiol (Platanthera bifolia) vokser først og fremst på gammel kulturmark og i rik skog.

Flyfoto over Østensjøvannet naturreservat i Oslo kommune. Lokaliteten er et viktig område for bl.a. mange våtmarksfugl.

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge.

Gulflankedelfin (Delphinus delphis) som bryter overflaten. Gulflankedelfin er en vidt utbredt varmtemperert og tropisk delfinart som sjelden opptrer i Norge. Den er ca. 2 meter lang og veier normalt 80 til 150 kg. Mørk rygg og lyse kroppssider skiller den fra de hyppigere forekommende delfinartene som forekommer langs norskekysten.

Misteltein (Viscum album) lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein.

Russesvalerot har på øyene i Oslofjorden blitt et stort problem. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander i de sårbare naturtypene på øyene. Bekjempelese er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende jobb. Russesvalerot står oppført på svartelista utgitt av Artsdatabanken.

Smalsøte er en sjelden plante knyttet til relativt kalkrike strandenger. Planten har gått sterk tilbake som følge av gjengroing, samt utbygging og utfylling. Nylig ble arten gjenfunnet i indre Oslofjord etter flere tiår siden siste funn ble gjort.

Kulturlandskap med beitende hest en kald vinterdag.

Fossekall (Cinclus cinclus) dykker etter insektlarver på nedsiden av en foss.

Reperasjon av sykler bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der mange sykler ble reparert.

Bilde viser en stior og tett forekomst av hestehamp i et parkmiljø med mye blottlagt mark. Hestehamp er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som er blitt et kosmopolittisk ugras. Den inntar alle typer åpen, forstyrret mark, men trenger lite inn i mindre forstyrrete naturtyper. Den har stor frøformering, med frukter og frø som kan spres effektivt med vind (sveveapparat), dyr og folk. Hestehamp kom først inn med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet, senere som "forurensning" med korn, gartnerivarer og med nesten all annen transport. Jernbanen ble etterhvert en hovedspredningsvei. Økningen kan ha sammenheng med generelt sterk økning i import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet. Arten synes enda ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet. Arten er først blitt regelrett vanlig utafor bykjernene de siste 20 årene. Invasjonspotensialet er stort og ekspansjonshastigheten er fortsatt betydelig. Kilde: Artsdatabanken.

Bildet viser ekegresshoppe på planten hjorterot, som er en plante som i Norge bare vokser på kalkrik berggrunn i Oslo-området. Eikegresshoppe er den eneste trelevende gresshoppearten i Norge. Den er relativt liten, langvinget og lysegrønn, og oppholder seg i løvtrær hvor den livnærer seg av andre insekter. Utbredelsen følger kyststripa langs Østlandet og Sørlandet. Kilde: Artsdatabanken.