Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2311

BB_20200518_0733 / Motacilla cinerea / Vintererle

Vintererle er en erle med grå rygg, gul og hvit underside og spesielt lang stjert. Den er en vanlig hekkefugl langs rennende vann nord til Trøndelag. Den er normalt en trekkfugl som overvintrer i Vest-Europa, men noen få overvintrer. Bildet viser en vintererle hann, som er mer gul på undersiden enn hunnen.

BB_20200719_0558 / Campanula rapunculoides / Ugrasklokke

Ugrasklokke er utbredt i store deler av Europa, men er fremmed i Norge. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og spres i tillegg med sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper. Ugrasklokke er først dokumentert fra 1820-årene, og har trolig kommet inn i landet med såfrø og transportmidler. Arten begynte raskt å ekspandere og har økt fram til i dag. Den fortrenger andre karplanter der den etablerer seg, men dette skjer hovedsakelig på sterkt endret fastmark og er ikke kjent å påvirke sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0397 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

DSC_6575 / Stellaria palustris / Myrstjerneblom

Myrstjerneblom (Stellaria palustris) trives på våt næringsrik leirjord eller gjørme.

BB 07 0165 / Phalacrocorax carbo / Storskarv

Storskarv som raster på et sjømerke, med holmenkollen i bakgrunnen.

BB 14 0064 / Vulpes vulpes / Rødrev

Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet. De vandrer også over isen til øyer i skjærgården. Her i kulturlandskapet på Hovedøya i Oslo.

BB_20211103_0106 / Cygnus olor / Knoppsvane

Bildet viser halsen til en knoppsvane. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken

BB 10 0294

Kystlinja syd for Oslofjorden med Nordstrandskråningen, Nedre Bekkelaget og Ulvøya. Disse arealene er i dag i betydelig grad nedbygd av boligområder, transportårer, mm.. Mosseveien er en av de mest trafikkerte og belastede veiene inn til Oslo. Her fantes det tidligere en rik kalkflora, der restene enda er bevart i de bratte tørrbakkene med grunnlandt kalkmark i Nordstrandskråningen i forgrunnen. Her vokser blandt annet den kravstore planten dragehode. Forøvrig gir mindre naturområder og store og gamle trær skråningen og kystlinja et grønt preg.

BB 09 0119 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 05 0220 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Phleum phleoides / Smaltimotei

BB 05 0220 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Phleum phleoides / Smaltimotei

Åpen grunnlendt kalkmark med en rekke kravstore arter som bl.a. blodstorkenebb, fagerknoppurt og smaltilmotei. I bakgrunnen parklandskap med gammel frittstående hul eik.

BB_20180720_0103 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

BB 10 0242 / Berberis vulgaris / Berberis <br /> Psophus stridulus / Klapregresshoppe

BB 10 0242 / Berberis vulgaris / Berberis
Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregrsshoppe på berberis. Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

BB_20171112_0151 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser to laks på gyteplass i Akerselva. Hvite felter på fisken til høyre viser at den har en soppinfeksjon (Saprolegnia spp.).

BB_20221010_0001 / Swida alba / Sibirkornell

Sibirkornell er en opptil 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Sibirkornell er innført til Norge som prydplante fra andre halvdel av 1800-tallet og plantet i hager, parker og veiskråninger. Den er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander. Den spres også gjennom hageutkast og sannsynligvis også vegetativt med rotslående greiner. Arten har et stort invasjonspotensial. Sibirkornell kan danne tette kratt, som effektivt konkurrerer med annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken. Sibirkornell og alaskakornell ligner veldig på hverandre. Bildet viser høstblader av det som sannsynligvis er sibirkornell.

BB 09 0136 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista.

KA_170916_14

Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er fra Spålen i Spålen-Katnosa naturreservat.

BB_20251029_0108 / Acarospora impressula

Oslosprekklav er en liten skorpelav med svært begrenset utbredelse i Norge, men som finnes vidt utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Den vokser på horisontale kalkberg i lysåpne lokaliteter med åpen grunnlendt kalkberg i indre Oslofjord og Tyrfjorden. Oslosprekklav ser ut til å være avhengig av den rikeste kalken. På grunn av at arten vokser på ganske flate berg er den sterkt utsatt for tråkk. Det er også utsatt for gjengroing, inkludert konkurranse eller overvekst av invaderende fremmede plantearter. Kilde: Artsdatabanken og Biofokus

BB_20200116_0019

Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.

BB 12 0540

Bekkedal med naturskog og fuktige bergvegger er viktige miljler for krastore lavarter..

BB 08 0033 / Viscum album / Misteltein

Misteltein (Viscum album) lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.