Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2311

BB_20170918_0077 / Cotoneaster dielsianus / Dielsmispel

Dielsmispel er en langlevd hagebusk som stammer fra Kina. Den blir opptil 4 m høy og har stor frøreproduksjon. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante. Dielsmispel har de siste 30 årene spredt seg over store deler av Østlandet inn til Ringsaker Ringsaker i og langs hele kysten til Sogn og Fjordane. Den er i sterk ekspansjon fortsatt , og har stort potensiale for videre spredning og fortetning. Arten opptrer i så store mengder at den fortrenger andre busker eller skaper et nytt busksjikt der den har etablert seg. Etableringen skjer for en stor del i sårbare og sjeldne naturtyper og påvirker også sårbare/sjeldne arter. Arten har stor fruktproduksjon som kan påvirke balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer dem. Kilde: Artsdatabanken.

KA_100808_5064

Kraftlinjer er stedvis et markert innslag i naturen. For mange blir naturopplevelsen ødelagt av slike innretninger. Her er det en kraftgate som strekker seg gjennom Nordmarka utenfor Oslo.

BB 07 0086 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en sjelden sopp som er knyttet til kalkberg og sanddynemiljøer.

BB 05 0280 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr (Carex hartmanii) er en sjelden plante knyttet til kalkrike, gjerne sigevannspåvirkete miljøer ved Oslofjorden. Planten som har gått kraftig tilbake som følge av utbygging og andre tiltak.

BB_20181014_0077 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

BB 14 0094

Grønne tak bidrar til flere positive miljøeffekter, som forsinkelse av avrenningen i nedbørsperioder / flomdemping, redusert kjølebehov sommerstid, bedre isolasjon vinterstid, luftrensning og berikelse av biologisk mangfold. Her er det plantet gress.

BB 13 0218 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0218 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue
Knautia arvensis / Rødknapp

Blomsterfluene er en av flere insektgrupper som pollinerer rødknapp. Bildet viser en gulstripet bjørneblomsterflue som sitter på en rødknapp. Gulstripet bjørneblomsterflue er, med sitt karakteristiske svart bånd over ryggskjoldet, gulhåret scutellum og anselige størrelse, ganske lik hagehumle. Larven utvikler seg i bløt mark og død ved i løvskog, mens den voksne flua er blomstersøkende og kan påtreffes på enger i skogen. Arten er uvanlig forekommende.

BB 13 0260 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

Bekkekløft med gammel skog og døde trær gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av død ved og gamle trær. Variert treslagsammensetning og kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere.I forgrunnen en liggende død stokk med rødrandkjuke.

BB 12 0293 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

BB 12 0293 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

bb804 / Bunias orientalis / Russekål

Veikant med tett blomstring av den fremmede planten russekål. Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet. Siden russekål er ganske stor og dominerende, fortrenger den og skygger ut den naturlige floraen. Den har også et velutviklet og dypt rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, samt at den sprer seg rakst.

BB_20181115_0087 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

BB 15 0325

Insekthotell som er satt opp i en hage for å øke det biologiske mangfoldet og bedre forholdene for pollinerende insekter. Samtidig er det plantet ut engplanter og hageplanter som insektene liker. Insekthotell er en kunstig skapt bolig for hullrugere insekter og andre småkryp. Her er det benyttet flere ulike døde plantematerialer for å tiltrekke seg ulike insekter.

BB 10 0394 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt <br /> Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

BB 10 0394 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

Blader av kjempeturt dekker bakken i en edelløvskog, og konkurrerer ut all annen vegetasjon. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170315_0032 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.

BB 06 0052 / Myosurus minimus / Muserumpe

Liten kalkrik tørrbakke med muserumpe (Myosurus minimus). Klosterruiner og tuntre i bakgrunnen. Muserumpe er hovedsakelig knyttet til tradisjonelt jordbrukslandskap, spesielt til kalkrike tørrbakker.

BB 14 0037

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Denne bussen går på hydrogen, som også bidrar med mye mindre støy en ordinære busser.

bb788

Bålkos i gammelskogen.

BB 14 0025

Oslo kommune har investert i busser som skal bidra med mindre utslipp av drivhusgasser og mindre lokal luftforurensning enn ordinære busser som går på diesel. Dette er en hybridbuss, som også bidrar med mindre støy ved lave hastigheter. Støyskjermen i bakgrunnen reduserer boligeiernes støyplager.

BB 05 0369 / Viola hirta / Lodnefiol

Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.

BB 07 0159 / Apus apus / Tårnseiler

Tårnseiler er en vanlig sommergjest som hekker i tilknytning til bygninger i byer og tettsteder over store deler av Norge, men som også kan hekke i hule trær og klippevegger. Sees uavbrutt på insektjakt i luften, ofte sammen med svaler. Tårnseiler er ikke i slekt med svalene, som de ofte forveksles med, men eneste art i seilerfailien som hekker i Norge. Tårnseileren har mørk brunsvart fjærdrakt, med lys strupe og lange, spisse og sigdformete vinger.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.