Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2311
BB_20190319_0023
Stortingsbygningen er Stortingets viktigste bygning, og inneholder blant annet Stortingssalen.. Stortinget er Norges nasjonalforsamling. I Grunnlovens § 49 står det at folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Der slås det også fast at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg. De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen.
BB 12 0213
Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.
KA_160410_12 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Buttsnutefrosk kalles også vanlig frosk, fordi den er den vanligste av Norges 3 froskearter.
BB 05 0217 / Convallaria majalis / Liljekonvall
Polygonatum odoratum / Kantkonvall
Blomstrende Liljekonvall (Convallaria majalis) og kantkonvall (Polygonatum odoratum). Disse artene vokser gjerne sammen på tør og rik grunn.
KA_170917_32
Nordmarka rett nord for Oslo er et veldig populært turområde for beboerne som bor rundt dette skogområdet. Her ligger vannene på rekke og rad og innbyr til flotte padelopplevelser. Bildet er tatt i Pershusvatnet i Spålen-Katnosa naturreservat.
BB_20190129_0056 / Rallus aquaticus / Vannrikse
Vannrikse er en uvanlig våtmarksfugl i Sør-Norge, som lever skjult i næringsrike våtmarksområder med høy vegetasjon, vanligvis i takrørskoger. Noen trekker sørover om vinteren, mens andre overvintrer på steder med åpent vann. Bildet viser en overvintrende fugl.
BB_20200608_0107 / Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko er en stor og praktfull blomsterplante, som er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Den finnes over store deler av landet, både på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og i Nord-Norge.
BB 14 0273 / Vulpes vulpes / Rødrev
Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.
BB_20181007_0162 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost
Gråtrost som spiser bær av rognasal. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Bær av rognasal er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten. Mengden bær varierer mye mellom ulike år. Rogasal finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.
BB_20251020_0322 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en lomvi i vinterdrakt.
_5310555 / Fragaria viridis / Nakkebær
Nakkebær Fragaria viridis er knyttet til tørrbakker, men også til skogkanter, på baserik grunn på Østlandet. Mange forekomster er forsvunnet ved nedbygging i kalkområdene på søndre Østlandet, spesielt i Oslo-området og på Ringerike. Artens habitater er under gjengroing og randforekomster ser ut til å være tapt.
BB_20190407_0635 / Phoca vitulina / Steinkobbe
Steinkobbe er en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister små fisk (10 til 20 cm) som sei, hyse, torsk og sild. Her steinkobbe med Oslo i bakgrunnen.
BB_20180221_0128 / Vulpes vulpes / Rødrev
Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.
BB_20201107_0155 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i bratte klippevegger på øyer. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser døde og utsultete lomvi i vinterdrakt, med Den Norske Opera & Ballett i bakgrunnen.. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel.
BB 05 0276 / Picea abies / Gran
Tåkestemning over Nordmarkas skoger, der Tryvannstårnet står som et landemerke i bakgrunnen.
BB_20180219_0580 / Anas crecca / Krikkand
Krikkanda er den minste av gressendene våre. Hunnen er jevnt brunfarget hele året, mens hannen er ganske fargerik i praktdrakt - rødt og grønt hode og grå kropp. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl, som unntaksvis overvintrer. Bildet viser et krikkandpar.
BB_20250123_0257 / Calidris maritima / Fjæreplytt
Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.
DSC_0262 / Vaccinium myrtillus / Blåbær
Bærplukker med fullt spann i Lillomarka
BB_20160121_0102
Lokal forurensing og utslipp av klimagasser fra Haraldrud energigjenvinngsanlegg og fjernvarmeanlegg i Oslo. Foruresningen er mest helsekadelig på kalde vinterdager med inversjon, da varm luft i høyden hindrer kaldluften og forurensingen nede i dalbunnen å slippe ut. Foruresningen fra dette anlegget isolert har trolig likevel begrenset betydning for luftforurensingen i Oslo og utgjør en viktig del av avfallshånteringen og energigjenvinningen i Oslo.
BB_20170812_0071-2 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke
Nærbilde av tårekjukas fruktlegeme, som skiller ut dråper når den vokser. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.