Søkeresultat

Antall bilder funnet: 816

KA_05_1_3822 / Ramalina thrausta / Trådragg

Trådragg er en lav som vokser i fuktige, gamle granskoger på berg og grankvister. På greinspissene er det karakteristike krokpigger. Langs elva Leksa i Sør-Trøndelag vokser den enkelte steder på skyggefulle graner. I bakgrunnen er biologer i ferd med å kartlegge andre sjeldne arter.

KA_150805_2 / Lobaria hallii / Fossenever <br /> Lobaria pulmonaria / Lungenever

KA_150805_2 / Lobaria hallii / Fossenever
Lobaria pulmonaria / Lungenever

Bildet viser blant annet fossenever og lungenever på gran i en fossesprutsone. Fossenever er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin hovedutbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms, men finnes også i enkelte fuktige bekkekløfter på Østlandet. I bekkekløftene på Østlandet kan vi finne fossenever i velutviklede fossesprøytsoner, og disse er en utforming av boreal regnskog og har flere arter felles med de boreale regnskogene i Midt-Norge. Lungenever er en signalart for disse miljøene.

_SRE4192_2 / Ramalina dilacerata / Småragg

Småragg (Ramalina dilacerata) er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

DSC_0847 / Ramalina obtusata / Hjelmragg

Hjelmragg (Ramalina obtusata) er en svært krevende art som kun er registrert på et fåtall lokaliteter i Trøndelag og i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til gamle fuktige gran- og løvskoger, ved elver, vann eller i raviner. Blidet er fra en gran i flommarkskog.

KA_08_1_0781 / Gyalecta ulmi / Almelav

Almelav er en lavart som forekommer på gamle og grove edelløvtrær, gjerne i kulturlandskapet. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter. Her er den fotografert i Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune.

KA_190923_103 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

KA_08_1_0291 / Pachyphiale carneola

Pachyphiale carneola vokser på stammen av løvtrær, særlig ask, eik og hassel, i løvskog, barskog og kulturlandskap. Den er relativt sjelden anses sårbar for hogst. Kilde www.artsdatabanken.no

KA_190923_100 / Usnea longissima / Huldrestry

_3080062 / Xanthoria fallax / Buktmessinglav

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing.

KA_180911_praecedens / Phaeocalicium praecedens / Stor ospenål

Stor ospenål vokser på tynne og noe nedbrutte grener av osp.

KA_180904_chlorella / Chaenotheca chlorella / Vortenål

Vortenål vokser oftest i moderat skyggefulle områder i noe fuktig skog. Den forekommer oftest på høgstubber av bartrær, men er også registrert på ulike løvtrær.

KA_170202_abietinum / Calicium abietinum / Skjørnål

Skjørnål forekommer nesten utelukkende på gammel og ubehandlet ved. Den finns dels på kulturskapte elementer som gjerder, gamle løevegger osv., dels på naturlige elementer som ulikaldrede skoger eller hagemarker med lang trekontinuitet. Her forekommer arten på stubber og barkløse partier av bar- och løvtrær som fortsatt er levende. Den kan også vokse på grove greiner som ligger på bakken.

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen.

KA_140907_64 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

DSC_5356 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) er en liten skorpelav med små runde apotecier på 1-2 mm. Her ses den som svarte prikker på den nakne veden av en svært gammel gran i urskogsnær fjellskog.

_8230484 / Glypholecia scabra / Kalkskjold

Kalkskjold er utbredt i tørre, kalkrike områder i Norge. I Norge tilhører arten det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Kjerneforekomstene ligger i kulturlandskapet i Nordherad i Vågå, hvor arten har vært kjent siden 1832

SIG_1180 / Squamarina cartilaginea

Varme kalkberg mot fjorden er viktig levested for en rekk krevende lav og moser. Nedbygging av arealene og tråkkslitasje er en av mange trusler.

_SRE3107 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er sjelden lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, gjerne i bekkekløfter.

DSC_503602 / Hypogymnia vittata / Randkvistlav <br /> Platismatia norvegica / Skrukkelav

DSC_503602 / Hypogymnia vittata / Randkvistlav
Platismatia norvegica / Skrukkelav

Bergvegg i granskog med de fuktighetskrevende lavartene rankvistlav (Hypogymnia vittata) (rosett i midten) og skrukkelav (Plasmatica norvegica) (til venstre). Begge er brukt som signalarter på verdifulle bergvegger.

SIG_9295 / Hypogymnia bitteri / Granseterlav

Gammelt grantre med laven granseterlav. Granseterlav er en av karakterartene i gammel høyereliggende skog, og vokser både på gran, furu og bjørk. Den vokser kun på stammen på de eldste trærne og er i tilbakegang på grunn av skogbruk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.