Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 816
DSC_0526 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav
Kalkrike, varme sjønære berg under Grenlandsbrua med en rekke krevende kalklav. Disse står i fare for negativ påvirkning ved utvidelse av E-18 og bygging av ny bru. Hvite lav i forgrunnen er kalkskiferlav.
SIR_0162 / Menegazzia terebrata / Skoddelav
Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.
KA_180918_debilis_mm / Chaenothecopsis debilis
Chaenothecopsis debilis vokser på eksponerte høgstubber, spesielt av bjørk, gran og furu, men også kjent fra andre trær.
DSC_6099 / Ramalina thrausta / Trådragg
Trådragg (Ramalina thrausta) er en krevende lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten vokser både på berg og trær som på bildet.
KA_170922_26 / Ramalina dilacerata / Småragg
Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.
_SRE1779 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav (Letharia vulpina) på gammel gadd i eldre naturskog.
_8280735 / Phaeophyscia kairamoi / Skjellrosettlav
Skjellrosettlav, Phaeophyscia kairamoi, forekommer i kontinentale deler av Østlandet og Trøndelag, og er alle steder relativt sjelden. Arten vokser over eller blant mose, fortrinnsvis på mer eller mindre kalkrikt, skifrig berg, både i kulturlandskapet, løvskog, barskog og i lavalpin region. Den vokser også på bark av lauvtrær og gran inntil fosser i bekkekløfter.
KA_140907_67 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.
_SRE5359 / Cyphelium pinicola / Furusotbeger
Cyphelium tigillare / Vanlig sotbeger
Vanlig sotbeger (øverst til venstre) og furusotbeger (nederst og til høyre) på tørr barkløs gren av gammel grov furu i fjellskogen. Artene er vanligst i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær.
SR0_2471 / Proliferodiscus tricolor / Eikehårskål
Grov eikebark med den lille blå-lilla soppen eikehårskål.
_SRE5382 / Evernia mesomorpha / Gryntjafs
Gryntjafs vokser på bar- og løvtrær, mer sjelden på bergvegger, hovedsakelig i høyereliggende, eldre barskog og i fjellbjørkskog på Østlandet. Den antas å være i tilbakegang pga. skogsdrift og vedhogst. (kilde artsdatabanken)
KA_180911_viride / Calicium viride / Grønnsotnål
En ganske vanlig art som forekommer i skogstrakter i hele landet. Du kan finne den på bark og død ved av levende og døde bar- og løvtrær.
DSC_7850 / Cyphelium karelicum / Trollsotbeger
Trollsotbeger (Cyphelium karelicum) er en liten skorpelav med små runde apotecier på ca 1 mm. Arten vokser på barkløse deler av gamle kvister på gamle grantrær. Arten er knyttet til gammel skog med store naturverdier og er dermed en god signalart.
KA_190923_159 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
KA_190923_102 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
bb665 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg
Picea abies / Gran
Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa)
KA_140907_50 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.
_SRE7175 / Squamarina cartilaginea
Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.
_3080050 / Carbonicola anthracophila / Lys brannstubbelav
Lavarten lys brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.
SR0_7196 / Enchylium limosum / Leirglye
Leirglye vokser på mer eller mindre kalkholdig leirjord. Den er kjent fra hele landet, men er alle steder sjelden.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.
