Jordbønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen.

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.

Kalkrosettlav finnes i kontinentale deler på Østlandet og i Finnmark og Troms. Den vokser på kalkrike berg i kulturlandskap og i lysåpen, kulturpåvirket skog. Arten trues av gjenvoksing, arealbruksendringer og nedbygging.

Grynrosettlav, Physcia dimidiata, er globalt vidt utbredt i kontinentale områder. I Norden finnes den bare i Norge og har her sin hovedforekomst i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til lysåpne til noe skyggefulle, kalkrike bergvegger (ofte kalkskifer) i kulturlandskapet og til dels i rik løvskog. Den er generelt negativt påvirket av gjengroing pga redusert drift i kulturlandskapet og av utbygging på lokalitetene.

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.

Elfenbenslav finnes mest i dalførene på indre Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen og Valdres. Den vokser oftest på basiske bergvegger og steinblokker i halvskygge, men kan også forekomme på trær som på bildet. Her på en rogn i en bekkekløft.

Grynrosettlav, Physcia dimidiata, er globalt vidt utbredt i kontinentale områder. I Norden finnes den bare i Norge og har her sin hovedforekomst i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til lysåpne til noe skyggefulle, kalkrike bergvegger (ofte kalkskifer) i kulturlandskapet og til dels i rik løvskog. Den er generelt negativt påvirket av gjengroing pga redusert drift i kulturlandskapet og av utbygging på lokalitetene.

Brundogglav (Physconia detersa) vokser på skyggefulle bergvegger i skog.

Kalkrosettlav, Phaeophyscia constipata, vokser på kalkrike berg i kulturlandskapet og i lysåpen, ofte kulturpåvirket skog i kontinentale områder, med et klart tyngdepunkt i Gudbrandsdalen. Arten anses relativt sterkt negativt påvirket av gjenvoksing, arealbruksendringer og nedbygging i kulturlandskapet.

Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.