Det er vakkert i vårskgen når det er et tett teppe av hvitveis.

Dødvedrike ospemiljører er svært verdifulle skogmiljøer for mange sjeldne og truede sopp og insektarter. Samtidig er de viktige miljøer for fugl, særlig hakkespetter. Her et unikt slikt område.

Slitasje gjennom tråkk er en alvorlig trussel mot noen svært verdifulle naturmiljøer, som åpen grunnlendt kalkmark. Her er det satt opp et enket gjerde for å kanalisere ferdselen og på den måten begrense ferdselens skadevirkninger på den verdifulle og sårbare vegetasjonen.

Slitasje gjennom tråkk er en alvorlig trussel mot enkelte svært verdifulle naturmiljøer, som slåttemarker og andre blomsterenger. Bildet viser en artsrik slåttemark om våren som har vært utsatt for omfattende tråkkskader som har forringet enga. Den bakenforliggende årsak har i dette tilfellet vært oppsetting av en orienteringspost.

Fagerrogn er en nokså sjelden plante. Forekomstene er generelt små og sårbare, siden de finnes i kystnære områder som er attraktive for utbygging, rekreasjon etc., og dessuten trenges fagerrogn tilbake der tett skog etableres enten ved aktiv planting eller spontan gjengroing.

Fagerrogn er en nokså sjelden plante. Forekomstene er generelt små og sårbare, siden de finnes i kystnære områder som er attraktive for utbygging, rekreasjon etc., og dessuten trenges fagerrogn tilbake der tett skog etableres enten ved aktiv planting eller spontan gjengroing.

Åpne parker med frittstående gamle løvtrær er viktige både for arter knyttet til gamle og hule trær og for rekreasjon og helse. Her en gammel eikehage i vårskrud under hvitveisblomstringen som innbyr til picnik.

Fagerrogn er en nokså sjelden plante. Forekomstene er generelt små og sårbare, siden de finnes i kystnære områder som er attraktive for utbygging, rekreasjon etc., og dessuten trenges fagerrogn tilbake der tett skog etableres enten ved aktiv planting eller spontan gjengroing.

Den fremmede planten gravbergknapp fjernes for å redde brukkalkskjell (Squamarina cartilaginea). Bruskkalkskjell vokser på sør- til vestvendte, lysåpne, tørkeutsatte kalkberg, ofte nær sjøen eller innsjøer. Arten er truet av utbygging, utvinning, tråkk og slitasje fra turisme og rekreasjon, konkurranse fra fremmede arter, gjengroing og forurensning. Utbredelsen i Norge er begrenset til kambrosiluren i Oslofeltet, fra Bamble i sør til Ringsaker i nord. Globalt har arten en temperert til subtropisk utbredelse, med flest kjente forekomster i Europa og tilgrensende deler av Asia og Afrika. Kilde: Artsdatabanken