Søkeresultat

Antall bilder funnet: 680

BB 07 0073 / Orchis mascula / Vårmarihand <br /> Pinus sylvestris / Furu <br /> Polygonatum odoratum / Kantkonvall

BB 07 0073 / Orchis mascula / Vårmarihand
Pinus sylvestris / Furu
Polygonatum odoratum / Kantkonvall

Vårmarihånd (Orchis mascula) er en orkidé som vokser på åpen, tørr og gjerne kalkholdig jord i bl.a. skog og tørrbakker. Her på kalktørrenger og åpen kalkfuruskog sammen med kantkonvall (Polygonatum odoratum).

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en steinhumle hann som søker nektar på ormehole. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 13 0464 / Polysticta stelleri / Stellerand

En flokk med stellerender, bestående av både hanner og hunner. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

KA_160604_54 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

KA_05_1_4907 / Hydnellum peckii / Skarp rustbrunpigg

Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er i fuktig vær "pyntet" med fine, røde væskedråper. Arten vokser om høsten i moserike granskoger og på furumoer i hele landet. Arten er mindre vanlig.

BB_20160720_0135 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser polarlomvi på vannet ved hekkeplassen.

BB_20160720_0233 / Uria lomvia / Polarlomvi

BB_20170617_0201 / Boloria selene / Brunflekket perlemorvinge <br /> Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

BB_20170617_0201 / Boloria selene / Brunflekket perlemorvinge
Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Brunflekket perlemorvinge som søker etter nektar på skogstorkenebb, med engsoleie i bakgrunnen. Brunflekket perlemorvinge er en sommerfugl i gruppen perlemorvinger. Vingeoversidene er oransje med svarte flekker, mens undersidene er i gule og brune sjatteringer med flere sølvhvite felter. Arten er svært lik rødflekket perlemorvinge, men de to artene kan skilles på fargetegningene på bakvingeundersiden. Brunflekket perlemorvinge er vanlig over hele landet i enger og skoglysninger, der den flyr i juni og juli. Larven lever på fioler.

BB 12 0364 / Clangula hyemalis / Havelle <br /> Polysticta stelleri / Stellerand

BB 12 0364 / Clangula hyemalis / Havelle
Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hunn sammen med havelle hunn. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

BB 11 0032 / Myotis brandtii / Skogflaggermus

Skogflaggermus (tidligere kalt brandtflaggermus) er med sikkerhet registrert relativt få ganger i Øst-Norge og Midt-Norge. Bildet viser en sannsynlig skogflaggermus. Arten er imidlertid svært vanskelig å skille i felt fra den nesten identiske skjeggflaggermusa (Myotis mystacinus), da den har like ekkolokaliseringssignaler og ser svært like ut. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 10-60 hunner, ofte i bygninger, hule trær og flaggermuskasser. Arten kan godt opptre i felles kolonier med skjegg- og vannflaggermus. Skogflaggermus er ved noen få tilfeller funnet overvintrende i gruveganger i Norge, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ukjent om norske skogflaggermus trekker, men undersøkelser fra utlandet tyder på at arten vanligvis ikke trekker.

BB_20160720_0332 / Uria lomvia / Polarlomvi

SR0_2621 / Bryum weigelii / Kildevrangmose

Intermediær kilde med dominans av den røde kildevrangmose.

_9130320 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe Gomphus clavatus danner mykorrhiza med gran, i moserike, tørre kalkgranskoger og kalkfuruskoger med innslag av gran, iblant går den også over i rik lågurtgranskog i sine kjerneområder. Arten er en av de mest brukte indikatorartene/signalartene for kalkbarskoger med høy bevaringsverdi.

SR072019 (155) / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Åpen grunnlendt kalkmark mot sjøen med urterik flora. Disse varme, tørre og kalkrike miljøene er viktige for en rekke arter.

KA_140615_5029 / Uria lomvia / Polarlomvi

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og er salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Her vokse den sammen med dagfiol, som sees med fiolette blomster oppe til høyre i bildet. Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Dagfiol har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

KA_140615_5060 / Fratercula arctica / Lunde <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

KA_140615_5060 / Fratercula arctica / Lunde
Uria lomvia / Polarlomvi

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert i hekkefjell på nordvest Spitsbergen sammen med et par polarlomvi.

KA_140615_5056 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

KA_140615_5056 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi

_7110424 / Goodyera repens / Knerot

Knerot er en orkide knyttet til barskog, til dels til bjørkeskog, og til gammelskog med langvarig, stabilt mosedekke. Her er den fotografert i rik sandfuruskog.

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode <br /> Filago arvensis / Ullurt

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode
Filago arvensis / Ullurt

Bildet viser ganske artsrik tørrbakke med blant annet mye ullurt, ormehode og harekløver ved kanonstilling på Østre Bolærne. Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.