Søkeresultat

Antall bilder funnet: 680

KA_100613_3779 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

SIG_0325 / Eriophorum brachyantherum / Gulmyrull

Rikt kildesig med gulmyrull.

KA_150409_67 / Uria aalge / Lomvi <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

KA_150409_67 / Uria aalge / Lomvi
Uria lomvia / Polarlomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser masse lomvi og noen polarlomvi på hekkeplass på Hornøya.

KA_100613_3774 / Cypripedium calceolus / Marisko

BB 11 0022 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

BB_20160722_0481 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

BB_20160722_0481 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Uria lomvia / Polarlomvi

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser en voksen polarmåke i et fuglefjell på Svalbard, med hekkende krykkjer i bakgrunnen.

KA_180611_6 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

KA_140612_3802 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvier stående på et isflak i Raudfjorden nord på Svalbard.

KA_100613_3793 / Cypripedium calceolus / Marisko

KA_100818_5656 / Erodium cicutarium / Tranehals

Tranehals er en liten blomst som trolig er innført i Norge. Den står oppført på den norske svartelista. Den vokser på tørrbakker og i skrotemark.

KA_120522_5220 / Scorzonera humilis / Griseblad

Griseblad har hatt og fortsatt har en viss tilbakegang, og fordi den er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten er nå begrenset til Østfold. Her er den imidlertid fortsatt nokså hyppig i indre og østre deler, men har gått tilbake på kysten. Arten er knyttet til frisk kulturmark (slåtteeng, beitemark, beitete skogkanter og åpen krattskog) og synes å være favorisert av beite. Forekomstene i Norge ligger på nordgrensa.

bb664 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir (Neottia nidus-avis) som er i ferd med å avblomstre.

KA_120522_5222 / Scorzonera humilis / Griseblad

BB 11 0023 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

bb078 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

bb078 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi og krykkje hekker ofte sammen i fuglefjell.

bb245 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Veronica spicata / Aksveronika

bb245 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika (Veronica spicata) som tiltrekker seg en mørk jordhumle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

BB 11 0026 / Myotis brandtii / Skogflaggermus <br /> Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

BB 11 0026 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.