Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er en del av en tømmerlunne med hule trær etter hogst av et biologisk verdifullt skogmiljø..

Tømmerlunne med mindre bartrevirke som er midlertidig lagret. Dette trevirket er bare egnet for energivirke. Energivirke er alle former for mindreverdig trevirke/tømmer som kan brukes til brensel. Energivirket kan gå til anlegg som lager pellets eller briketter, eller bare til oppflising. Biodrivstoff kan også være et potensielt bruksområde.

Flatehogst i Kjekstadmarka.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

Ved hogst av gammel naturskog med furu blir det mange steder hvor det er litt jordsmonn plantet gran i etterkant som ses i forgrunnen på bildet. Dette treslagsskiftet er mange steder en trussel for produktive furuskoger og tilhørende artsmangfold.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser kanadagullris som har etablert seg på en hogstflate. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

Store tømmerlunner med gran. Tømmeret er merket privat.

Store tømmerlunner med gran. Tømmeret er merket privat.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser den fremmede planten fagerfredløs, samt kanadagullris bak til høyde i bildet, som har etablert seg på en hogstflate. Fagerfredløs er en hageplante som kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

Omsetning av tømmer i Moss havn. Transport av tømmer mellom land innebærer en stor risiko for spredning av fremmede uønskede arter som følger med på lasset. Import av tømmer til Norge kan således være en inngangsport for fremmede arter som kan true norsk natur.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

Store tømmerlunner med gran. Dette tømmeret går mest sannsynlig til papirproduksjon på grunn av mye råte i bunnstokken.

Store tømmerlunner med bjørk og gran.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser en ubestemt art av valurt som har etablert seg på en hogstflate. Valurt konkurerer effektivt ut annen vegetasjon. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr.

Tømmerlunnene ligger klare til transport ut fra skogen.

Skogsbilveger er nødvendig for å få ut tømmer, men de kan også medføre betydelige naturinngrep. Ofte fører slike tiltak til ytterligere naturinngrep, som skogsbrukstiltak, massetak og hyttebygging.

Ved hogst av gammel naturskog med furu blir det mange steder hvor det er litt jordsmonn plantet gran i etterkant. Dette treslagsskiftet er mange steder en trussel for produktive furuskoger og tilhørende artsmangfold.

Tømmerlunnene ligger klare til transport ut fra skogen.