Søkeresultat

Antall bilder funnet: 245

KA_150730_272 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

KA_150730_444

Ljåslått i Telemark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

KA_150730_350

Et lite barn leker i høyet like etter slåtten.

KA_150730_369

Ljåslått i Telemark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

KA_150730_187 / Equus caballus / Hest

BB 05 0381 / Phragmites australis / Takrør

Rydding av takrørskog kan være et viktig skjøtselstiltak for å oppretholde åpen våtmarksvegetasjon, som tidligere ble holdt nede som en del av den tradisjonelle kulturlandskapsskjøtselen. Tiltaket gjør området mer attraktivt mange vannplanter og vannfugler, noe som er spesielt ønskelig inntil dette observasjonsskjulet.

KA_150730_189 / Equus caballus / Hest

KA_150730_182 / Equus caballus / Hest

KA_140706_6054 / Knautia arvensis / Rødknapp

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser blomsterenga ved Slakteren etter slåtten.

KA_150730_91 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som skal slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

SR0_2758 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

KA_150721_5 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Bildet er fra Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier kommune i Buskerud. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.

SR0_0508

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

BB 10 0056 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.

KA_090214_0315

Topptur i Jotunheimen. Nattestemning over Valdresflya. Teltleiren er slått opp og folk ligger i teltene sine. I bakgrunnen kan tinderekka sør for Leirungsdalen skimtes.

SR0_0390

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

KA_090214_0314

Topptur i Jotunheimen. Nattestemning over Valdresflya. Teltleiren er slått opp og folk ligger i teltene sine. I bakgrunnen kan tinderekka sør for Leirungsdalen skimtes.

BB 10 0259 / Decticus verrucivorus / Vortebiter

Vortebiteren er en stor gresshoppe i familien løvgresshopper. Arten ligner grønn løvgresshoppe men har i motsetning til denne små, mørke flekker og mørkt øye. Sangen er ganske lik grønn løvgresshoppe, men er ikke fult så kraftig. De kan bite kraftig, noe som trolig er opphavet til overtroen om at de kan brukes til å fjerne vorter. Vortebiteren er i Norge utbredt i lavlandet på Østlandet, Agder og i Rogaland. Den lever i stor grad i tilknytning til slått- og beitemark, noe som gjør at den lett blir borte ved gjengroing. Arten er i tilbakegang i Norge og sydover i Europa.

SR0_7933

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_4150

For å ivareta artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir enga slått med en tohjuls slåmaskin.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.