Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 106
KA_130820_4457
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20250903_0121
Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser st stort dagdeponi med stein ved Muggruva, med en biolog som kartlegger tungmetall-lav i bakgrunnen.
KA_150219_arenarium_mm / Microcalicium arenarium / Steinnål
Steinnål er en forholdsvis uvanlig art som vokser på jord, stein, røtter og stubber. Den er foretrekker fuktig mikroklima beskyttet for direkte nedbør.
KA_150219_arenarium / Microcalicium arenarium / Steinnål
Steinnål er en forholdsvis uvanlig art som vokser på jord, stein, røtter og stubber. Den er foretrekker fuktig mikroklima beskyttet for direkte nedbør.
BB_20160729_0238
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_100513_2611 / Fratercula arctica / Lunde
Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Lundefuglen hekker i jordhuler eller under stein i steinurer.
BB 13 0086 / Scolitantides orion / Klippeblåvinge
Klippeblåvinge som varmer seg på en stein. Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken
KA_130820_4461
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_211016_62 / Canis lupus familiaris / Hund
Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På et kortere strekk i nedre del er det lagt ut grus i stedet for stein, men det er ikke tatt hensyn til rennende vann i stien. Da vil grusdekket fort bli vasket bort under nedbørsperioder.
KA_100513_2609 / Fratercula arctica / Lunde
Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Lundefuglen hekker i jordhuler eller under stein i steinurer.
SR0_4592
Langøya i Vestfold. En øy på kambro-silurkalken med lang historie av omfattende menneskelige inngrep. I 1899 begynte et industrielt uttak av kalkstein. Fram til 1985 ble det tatt ut ca. 45 millioner tonn stein. Resultatet var to kratre på i alt 9.3 millioner kbm. under havnivå. Etter 1985 har utnyttelsen av Langøya i hovedsak dreiet seg om behandling og sluttdisponering av miljøfarlig avfall. Deler av anlegget ses på bildet.
_7131332
Grenlansporten er et av de største naturinngrepene i nyere tid. Areal som tildigere var skog skal bli næringsareal. Gamle eiker er utvalgt naturtype og er forsøkt spart som naturhensyn i kantsonen. Men treet er blitt skadet og det er fyllt over med stein og masser i rotsonen. Treet vil trolig dø i løpet av få år.
BB 15 0079
Nyanlagt dam som renser veivannet fra en lokal vei før det renner ut i inntilliggende bekk, gjennom en stein- og jordfylling.
KA_210625_6
Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser også en konsekvens av å bruke stein som byggemateriale på hele stien. Det er hardt å gå på stein og det er da mange som velger å gå på siden av steinen for å spare føtter og knær.
KA_130819_4337
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I nedre del av Bjørndalen er det store slagghauger etter gruvedriften rett i utkanten av en gruveinngang. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virsomheten følger også kullrester som forurenser jordmonn og vegetasjon.
KA_211016_60 / Canis lupus familiaris / Hund
Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På et kortere strekk i nedre del er det lagt ut grus i stedet for stein.
SR0_5216 / Flavoparmelia caperata / Eikelav
Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra kalkknaus på sauebeite.
KA 12 00 0044 / Glypholecia scabra / Kalkskjold
Kalkskjold er en sjelden lav som er knyttet til kalkrik stein.
BB 10 0397 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som de fleste andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke på en stein i høyfjellet.
SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav
Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.