Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 171
BB_20230827_0785 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Anleggsvirsomhet bidrar ofte til spredning av fremmede arter gjennom forflytning av masser og blottlegging av jord. Bildet viser gravarbeider i forbindelse med et boligprosjekt, der tiltak som gjennomføres trolig bidrar til spredning av kanadagullris, som blomstrer i forgrunnen. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.
BB 11 0485
Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Det verdifulle naturmiljøet og den rike vegetasjonen som var i disse områdene har gått tapt.
BB_20190924_0060
Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet gjennomføring av restaureringstiltak, ved utlegging av voller som skal holde på vannet, slik at området vil få tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.
BB 13 0360
Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.
BB_20191020_0063
Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet viser området like etter gjennomført restaureringstiltak, der det er fjernet skog som ligger i tømmerlunder og lagt ut voller som holder på vannet, slik at området får tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.
KA_101011_6359
Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Bildet viser Fautøya, en øy hvor det er gjort tiltak for å bedre forholdene for bl.a. åkerrikse.
BB_20220728_0048 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa. Den har fått status som en av verdens mest problamatiske planter fordi den danner massive og høye forekomster som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon og som nesten er svært vanskelig å bli kvitt. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her har parkslirekne etablert seg etter forflytning av masser.
BB_20240407_0049
Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.
BB_20220728_0060 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa. Den har fått status som en av verdens mest problamatiske planter fordi den danner massive og høye forekomster som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon og som nesten er svært vanskelig å bli kvitt. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her har parkslirekne etablert seg etter forflytning av masser.
BB_20240407_0051
Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.
BB 05 0112 / Betula pubescens / Bjørk
Branta canadensis / Kanadagås
Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.
IMG_20221123_181920
Matsvinn er et stort miljøproblem. Matproduksjon krever store ressurser og står for ca. 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Likevel kastes flere hundre tusen tonn mat i året bare i Norge. Dagligvarebransjen gjennomfører flere tiltak for å redusere matsvinn, bla. nedprising av varer med kort holdbarhet. Bildet viser en kjøledisk med 50 % redusert pris på matvarer som snart går ut på dato.
KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB 13 0362
Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.
BB_20161021_0001 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa. Den har fått status som en av verdens mest problamatiske planter fordi den danner massive og høye forekomster som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon og som nesten er svært vanskelig å bli kvitt. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Bildet viser en forekomst med parkslirekne som nettopp er behandlet med plantevernmiddelet glyfocat. Bildet viser parkslirekne som blomstrer.
KA_160611_36-Pano
Skogsbilveger er nødvendig for å få ut tømmer, men de kan også medføre betydelige naturinngrep. Ofte fører slike tiltak til ytterligere naturinngrep, som skogsbrukstiltak, massetak og hyttebygging.
KA_170908_10 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB_20220731_0152 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa. Den har fått status som en av verdens mest problamatiske planter fordi den danner massive og høye forekomster som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon og som nesten er svært vanskelig å bli kvitt. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her har parkslirekne etablert seg etter forflytning av masser.
_8240250 / Picea abies / Gran
Selv etter at produksjonsskogen måtte hogges etter 40-50 år grunnet omfattende råte på mark som er bedre egnet for løvblandet furuskog. Har næringsaktørene valgt å plante gran en runde til, trolig med samme resultat. Riktig skog på riktig mark er svært viktig tiltak for å møte klimaendringene.
BB_20200925_0197
Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.