Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1295
KA_08_1_0522 / Dicranum viride / Stammesigd
Stammesigd er en sjelden mose som er kun funnet et fåtall ganger på Østlandet. Før den ble gjenfunnet langs Lysakerelven i 2007 av Kristian Hassel og Terje Blindheim var det 77 år siden den sist ble funnet i Indre Oslofjord. Da ble den funnet av Per Størmer på Håøya i 1934. Arten krever trolig stabile fuktighetsforhold over tid og en kontinuerlig tilgang på forholdsvis grove trær med egnet barkstruktur. Arten er også funnet noen fåtalls ganger på Vestlandet opp til Møre og Romsdal.
bb113
Rike edelløvskoger med grove gamle, trær og død ved er svært verdifulle skogmiljøer for mange sjeldne og truede arter.
SR480
Snøtunge trær i Lillomarka i februar
KA_160906_13 / Vespa crabro / Geithams
Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.
P8160642 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav
Lavarten mørk brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.
SIG_6474 / Sambucus racemosa / Rødhyll
Hogstinngrep i kalkskog kan gi mye frigjøring av næringstoffer som igjen gir oppslag av uønskede arter som fremmedarten rødhyll. Den kan her fortrenge oppslag av hjemlige busker og trær.
SIG_9161
Artsrik naturbeitemark med lang kontinuitet. I partier finnes spredte busker og trær som gir skjul for dyra.
KA_100424_1144 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
BB 08 0084
På det tidligere flyplassområdet på Fornebu har man gjennomført landets største prosjekt for gjenskaping av natur og rekreasjonsområder. Det er bl.a. forsøkt gjenskapt tidligere landformer, bygd turveier og plantet ut mange tusen busker og trær. Prosjektet har møtt masiv kritikk fra naturvernorganisasjoner og naturforvaltning på grunn planting av fremmede planter som kan spre seg og ødelegge naturkvalitetene i inntilliggende reservater, samt gjødsling og bruk av store mengder flis.
BB 06 0124 / Ciconia ciconia / Stork
Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og nebb og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Reiret plasseres på hustak, piper, kirketårn, telefonstolper, i trær ol.l. Storken opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika.
bb766 / Strix aluco / Kattugle
Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en voksen fugl og kikker ned på bakken ved reirtreet.
SR488 / Plecotus auritus / Brunlangøre
Langøreflaggermusa (Plecotus auritus) er sannsynligvis ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Brukbare overvintringssteder ellers i Europa er bygninger, kjellere, gruver, grotter og en sjelden gang godt isolerte hule trær. Både i Norge og utlandet påtreffes oftest arten ganske nær åpningen på overvintringsplassen, med temperaturer på 2-5 plussgrader.
BB_20210620_0433
Gamle furutrær som har stått døde i lang tid, såkalte kelo-trær, er svært viktige for mange sjeldne og rødlistede arter. Bildet viser en flere hundre år gammel furustamme som falt og der de grove greinene er kappet av for å fyre opp bål. Da er samtidig livsmiljøet for sjeldne og spesialiserte arter fjernet.
bb003 / Pinus sylvestris / Furu
Skoginteriør med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær i urskogpreget furuskog. Dette er en røssyngfuruskog.
KA_100819_5712 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.
BB 13 0260 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke
Bekkekløft med gammel skog og døde trær gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av død ved og gamle trær. Variert treslagsammensetning og kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere.I forgrunnen en liggende død stokk med rødrandkjuke.
KA_100812_5475 / Lanius collurio / Tornskate
Tornskata hekker gjerne i åpent kulturlandskap eller på hogstflater med spredte busker og trær. Bildet viser en ung tornskate sittende på et gjerde.
BB 06 0125 / Ciconia ciconia / Stork
Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og nebb og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Reiret plasseres på hustak, piper, kirketårn, telefonstolper, i trær ol.l. Storken opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika.
BB 07 0159 / Apus apus / Tårnseiler
Tårnseiler er en vanlig sommergjest som hekker i tilknytning til bygninger i byer og tettsteder over store deler av Norge, men som også kan hekke i hule trær og klippevegger. Sees uavbrutt på insektjakt i luften, ofte sammen med svaler. Tårnseiler er ikke i slekt med svalene, som de ofte forveksles med, men eneste art i seilerfailien som hekker i Norge. Tårnseileren har mørk brunsvart fjærdrakt, med lys strupe og lange, spisse og sigdformete vinger.
KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams
Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.