Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

Dragehode er en plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og åpent grunnlendt kalkmark. Arten er truet av gjengroing og utbygging.

Dragehode er en plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og åpent grunnlendt kalkmark. Arten er truet av gjengroing og utbygging.

Villreinen lever i fjellområder i Sør-Norge. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever her, noe som gjør den til en ansvarsart som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Opprinnelig fantes det villrein i hele landet, men mye har endret seg i løpet av de siste hundre årene. I Nord-Norge ble det en gradvis overgang til tamreindrift, mens villreinflokkene i Sør-Norge holdt på å bli utryddet på grunn av jakt. Utbygging og menneskelig aktivitet har ført til en oppsplitting av arealene villreinen kan bruke. Villreinen som tidligere kunne forflytte seg ganske fritt innenfor fire store sammenhengende fjellområder i Sør-Norge, bruker i dag 24 mer eller mindre adskilte områder. Presset på leveområdene har økt og pågår fortsatt. Sykdom og klimaendringer er også del av utfordringsbildet i dag. Villreinen blir ofte omtalt som fjellets nomade, siden det marginale og ustabile livsgrunnlaget i fjellet krever at villreinen ofte må forflytte seg over store avstander for å finne tilstrekkelig mat. Klima, vegetasjon, geografiske forhold og menneskelig aktivitet er avgjørende for hvor villreinen vandrer til ulike årstider. Bildet viser en stor reinbukk i brunstiden om høsten.

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

Ursvikbukta er en av de viktigste gruntvannsområdene i indre Oslofjord, med med bl.a. en verdifull marin fauna og mange rastende og overvintrende vannfugler. Som i så mange andre gruntvannsområder i fjorden er det anlagt en småbåthavn inne i bukten, som forringer det biologiske mangfoldet. Ytterligere planer for utbygging av området truer kvalitetene.

Villreinen lever i fjellområder i Sør-Norge. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever her, noe som gjør den til en ansvarsart som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Opprinnelig fantes det villrein i hele landet, men mye har endret seg i løpet av de siste hundre årene. I Nord-Norge ble det en gradvis overgang til tamreindrift, mens villreinflokkene i Sør-Norge holdt på å bli utryddet på grunn av jakt. Utbygging og menneskelig aktivitet har ført til en oppsplitting av arealene villreinen kan bruke. Villreinen som tidligere kunne forflytte seg ganske fritt innenfor fire store sammenhengende fjellområder i Sør-Norge, bruker i dag 24 mer eller mindre adskilte områder. Presset på leveområdene har økt og pågår fortsatt. Sykdom og klimaendringer er også del av utfordringsbildet i dag. Villreinen blir ofte omtalt som fjellets nomade, siden det marginale og ustabile livsgrunnlaget i fjellet krever at villreinen ofte må forflytte seg over store avstander for å finne tilstrekkelig mat. Klima, vegetasjon, geografiske forhold og menneskelig aktivitet er avgjørende for hvor villreinen vandrer til ulike årstider. Bildet viser en kåt reinbukk og en simle i brubstiden om høsten..

Dragehode er en plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og åpent grunnlendt kalkmark. Arten er truet av gjengroing og utbygging.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. I bakgrunnen den svært sjeldne planten bakkekløver (Trifolium montamum).

Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjorden med Malmøya bak og Padda foran. Disse øyene har en verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.

Villreinen lever i fjellområder i Sør-Norge. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever her, noe som gjør den til en ansvarsart som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Opprinnelig fantes det villrein i hele landet, men mye har endret seg i løpet av de siste hundre årene. I Nord-Norge ble det en gradvis overgang til tamreindrift, mens villreinflokkene i Sør-Norge holdt på å bli utryddet på grunn av jakt. Utbygging og menneskelig aktivitet har ført til en oppsplitting av arealene villreinen kan bruke. Villreinen som tidligere kunne forflytte seg ganske fritt innenfor fire store sammenhengende fjellområder i Sør-Norge, bruker i dag 24 mer eller mindre adskilte områder. Presset på leveområdene har økt og pågår fortsatt. Sykdom og klimaendringer er også del av utfordringsbildet i dag. Villreinen blir ofte omtalt som fjellets nomade, siden det marginale og ustabile livsgrunnlaget i fjellet krever at villreinen ofte må forflytte seg over store avstander for å finne tilstrekkelig mat. Klima, vegetasjon, geografiske forhold og menneskelig aktivitet er avgjørende for hvor villreinen vandrer til ulike årstider. Bildet viser deler av en villreinflokk i høstfjellet.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og strandberg og er truet av gjengroing og utbygging.

Praktoransjelav (Calogaya biatorina) er kjent fra få men tallrike forekomster i Lærdal, Hole, Ringerike, Asker og Nesodden kommuner. Den vokser oftest på rikere bergarter, gjerne under overheng. Sannsynlige negative påvirkningsfaktorer inkluderer gjengroing og utskygging, utbygging/utvinning mm.

Gravearbeider i forbindelse med utbygging av Fornebu. Holmenkollen i bakgrunnen. Bildet illustrerer samtidig debatten om riving av Holmenkollen.

Duggpil er en europeisk endemisk art. Den norske utbredelsen er begrenset til nedre Østlandet, der den vokser på elvebredder og sjøstrender. Duggpil vokser på mark som er utsatt for regelmessige oversvømmelser i forbindelse med vår- og sommerflommer. Utbygging av vassdragene (med vannstandsstandsregulering, forbygninger, påfølgende oppdyrking m.m.) har redusert artens voksestedsarealer. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

Gul pærelav vokser på glatt bark av løvtrær, særlig hassel og rogn, i kyststrøk fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Den er relativt sjelden, og anses sårbar for hogst, treslagskifte og utbygging. Kilde www.artsdatabanken.no

Ørin naturreservat et stort marint elvedelta ved utløpet av Verdalselva i Trondheinsfjorden. Området har også en internasjona lStatus som Ramsarområde og er et klassifisert som "Important Bird Area" (IBA) av internasjonal betydning. Det er en av flere internaasjonalt viktige rasteområder for våtmarksfugl i Trondheimsfjorden. Det har over mange tiår vært en gradvis utfyllling og utbygging av de sørlige delene av gruintvannsområdet, som har forringet områdets naturverdi og skapt store konflikter med naturverninteressene.

Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjorden med Malmøya bak og Padda foran. Disse øyene har en verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.

Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare finnes naturlig i kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda. Dette bildet er tatt på Osloryggen i botanisk hage i Oslo, der de har plantet mange plantearter som lever på grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.