Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_130819_4104 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet, og i Nord-Norge enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Den er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

KA_220527_32 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Nærbilde av strutseving.

BB_20190623_0509 / Dryocopus martius / Svartspett

Svartspett er vår største hakkespett. Den er helt svart, men med rød isse. Den hekker i Norge i bar- og blandingsskog, særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er den svært fåtallig. Arten har et ganske allsidig habitatvalg, men er gjerne knyttet til eldre skog med døde eller døende trær og store reirtrær (ofte osp eller furu). Den hakker ut nye reirhull hvert år og skaper på den måten hekkeplasser for andre hulrugende fugler, som ugler, skogdue og kvinand. Hovednæringen til svartspett er maur. Voksne svartspetter er standfugler som holder til i samme område året rundt, mens ungfuglene sprer seg over kortere avstander. Bildet viser ung svartspett i reirhullet, i en gamme osp.

BB 05 0214 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Nærbilde av rød skogfrue (Cephalanthera rubra). Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog.

BB 12 0117 / Aquila chrysaetos / Kongeørn <br /> Corvus corax / Ravn

BB 12 0117 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Corvus corax / Ravn

Ung kongeørn spider fra sin kvist. Ravn i bakgrunnen. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20180227_1610 / Aquila chrysaetos / Kongeørn <br /> Pica pica / Skjære

BB_20180227_1610 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Pica pica / Skjære

Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet viser kongeørn og to skjærer i snøvær. Bildet er tatt ved utlagt åte.

bb566 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Lagopus lagopus / Lirype

bb566 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Lagopus lagopus / Lirype

Lirype (Lagopus lagopus) er svært godt kamuflert blant røsslyng og lav.

BB 15 0657 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Bildet viser toppskarv på hekkeplass. Toppskarv hekker i Norge spredt i ytre kyststrøk langs hele norskekysten, med tyngdepunkt i Midt-Norge. Arten etablerte seg i Telemark så sent som i 2014. Arten hekker i kolonier i steinur eller bergsprekker og lever av fisk. Fugler som hekker i Norge overvintrer langs norskekysten. Kilde: Artsdatabanken

KA_090622_1287 / Echium vulgare / Ormehode

Naturtypen sandstrand, utforming grus og steinstrender med spesiell flora fra Sandø i Tjøme kommune. I forgrunnen vokser det mye ormehode. Vegetasjonstypen faller inn under driftinfluert grus/stein-strand (V5).

BB 15 0134 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.

BB_20190526_0134 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0134 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

BB_20181007_0168 / Sorbus hybrida / Rognasal <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB_20181007_0168 / Sorbus hybrida / Rognasal
Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som spiser bær av rognasal. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Bær av rognasal er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten. Mengden bær varierer mye mellom ulike år. Rogasal finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg, helst på kalkholdig mark nær kysten. Rognasal er endemisk for Norden.

BB 10 0098 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn som kan skimtes i nattemørket ved et tjern. Dyret er fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 05 0141 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Øyene i indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg karakterisert av blodstorkenebb (Geranium sanguineum), med Akerhus festning i bakgrunn.

KA_140613_4157 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som skiter. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

KA_100514_2755 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark.

BB_20210222_0396 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

DSC_7726 / Lentinellus castoreus / Beversagsopp

Beversagsopp (Lentinellus castoreus) er en sopp knyttet til lokaliteter i lavlandet med god kontinuitet i død ved av gran.

BB_20160718_0468 / Rissa tridactyla / Krykkje

Isfjell med krykkje foran.

BB 15 0490 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hann, som har rød knøl på nebbroten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
555
556
557
558
559
560
561
562
563
564
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.