Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 05 0131 / Tilia cordata / Lind

Engelsk parklandskap med gamle edelløvtrær, av lind og eik.

BB 14 0199 / Frangula alnus / Trollhegg

Liten jettegryte og trollhegg. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. Bildet er tatt på ytre Lyngør, som både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 06 0118 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr søker etter grønt gress når det spirer.

KA_07_1_1596 / Cinna latifolia / Huldregras

Huldregras (Cinna latifolia). Arten er knyttet til rike skyggefulle lokaliteter og er typisk for bekkekløfter og andre fuktige lokaliteter.

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Plantago lanceolata / Smalkjempe
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,

KA_130813_2683 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er den fotografert på Svalbard rett utenfor en av de viktige hekkeplassene for havhest, Alkhornet.

BB 05 0178 / Russula integra / Mandelkremle

Mandelkremle (Russula integra) er en av våre beste matsopper.

SIG_3057 / Scapania apiculata / Fakkeltvebladmose

Grov ospelåg i bekkemiljø, et viktig substrat for krevende råtevedmoser. Denne med bl.a. fakkeltvebladmose.

BB 09 0147 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Småsalamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Her en voksen hann i vann sett unnenifra. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.

BB_20180512_9880 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykekr i sommerdrakt.

KA_140614_4638 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn foran en isbre. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

BB_20160712_0304 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

KA_100725_7165 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.

SR0_7298 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

KA_090726_1852 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

BB 10 0251 / Gadus morhua / Torsk

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

BB_20210621_0202 / Pinus sylvestris / Furu

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Øvre Pasvik. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

_8200192 / Danosoma fasciata / Trollsmeller

Billen trollsmeller (Danosoma fasciatum) er knyttet til tørre naturskoger med dominans av gran eller furu, og der det er rikelig med middels godt nedbrutt dødved av bartrær. Larvene er rovdyr og lever i soleksponerte, helst grove læger eller tørrtrær.

BB 08 0011 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

Kongeørn (Aquila chrysaetos) livnærer seg gjerne av hønsefugl, her en nesten voksen kongeørn med en jerpe (Bonansa bonansia) i klørne. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt på utlagt åte.

KA_07_1_0425 / Phylloscopus sibilatrix / Bøksanger

Bøksanger (Phylloscopus sibilatrix) er karakteristisk for frodige løvskoger. Den er lett å kjenne igjen på den trillende sangen som høres ut som en mynt som snurrer på et bord.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
626
627
628
629
630
631
632
633
634
635
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.