Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
BB 05 0121 / Tadorna tadorna / Gravand
Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand hunn under fødesøk på en mudderstrand.
bb406 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) vokser på gamle løvtrær, gjerne eiketrær som her.
KA_150407_172 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser masse lomvi liggende på vannet utenfor Hornøya.
_SRE8515 / Tyromyces kmetii / Ferskenkjuke
Ferskenkjuke er først og fremst funnet i fjellbjørkeskog, som nedbryter på løvtrær (først og fremst bjørk). På bildet er den funnet i lavlandet på rogn. Status og trusselbilde er uklart, men den er åpenbart sjelden.
KA_170922_29 / Ramalina dilacerata / Småragg
Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.
KA_110612_2916 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Bitterbergknapp er en nøysom plante som er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.
bb280 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk
Dam med store mengder buttsnutet frosk Rana temporaria) i parringsakt.
BB_20240809_0149 / Fulmarus glacialis / Havhest
Puffinus griseus / Grålire
Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Bildet viser grålire, med havhest i bakgrunnen.
BB 05 0294 / Campanula persicifolia / Fagerklokke
Øyene i indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg med fagerklokke (Campanula persicifolia), med Akerhus festning i bakgrunn.
_4235472 / Tetrao urogallus / Storfugl
Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.
KA_150430_15 / Bufo bufo / Nordpadde
Våren er parringstid for paddene. Her er det en hann som har tatt et godt tak over ryggen på en hunn under parringen.
bb812 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Nærkontakt med dyreliv, gjennom mating av stokkand.
_SRE8586 / Equus caballus / Hest
Islandshester beiter på artsrik blomstereng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.
bb465 / Polypodium vulgare / Sisselrot
Ved fosser er det gjerne konstant høy luftfuktighet, som enkelte spesialiserte lav- og mosearter er avhengige av. Her trives også sisselrot.
KA_190515_52 / Thymallus thymallus / Harr
Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.
bb575 / Asplenium viride / Grønnburkne
Grønnburkne (Asplenium viride) er en liten bregne som vokser på kalkrik berg i fuktige skogmiljøer.
BB_20160818_0016 / Fulmarus glacialis / Havhest
Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Undersøkelser har vist at de fleste havhester har plast i fordøyelsessystemet, som følge av at de lett forveksler plast med mat. Mikroplast kan hope seg opp i magesekken og bli værende i fuglemagen i uker og måneder. I værste fall kan det føre til at fugler sulter i hjel. Bildet viser plastsøppel og død havhest i indre Oslofjord.
KA_150615_13 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Bier og andre insekter er svært viktige for at vi skal få produsert den maten vi trenger. Ved pollinering sprer insektene pollen mellom plantene slik at plantene kan reprodusere seg selv. En veldig stor andel av våre grønnsaker og kornsorter er avhengig av dette.
BB 11 0342 / Larus fuscus / Sildemåke
Sildemåke som speiler seg i ett vann. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.
BB_20160721_0190 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser del av en stor sjøfuglkoloni med polarlomvi i Hinlopenstredet på Svalbard.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
641
642
643
644
645
646
647
648
649
650
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.