Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20191103_0240 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0240 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.

SIR_0019 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

En ung kongeørn svevende lavt over Hardangervidda, ventende på et lett bytte.

BB 06 0121 / Syringa vulgaris / Syrin

Syrin er en vakker hageplante når den blomstrer. Den er imidlertid problematisk når den plantes i nærheten av verdifulle engmiljøer og åpen grunnlendt kalkmark. Den har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. Siden arten har blitt plantet i tilknytning til gammel kulturmark kan den enkelte slike steder ta over den opprinnelige engvegetasjonen som var der. På øyene i indre Oslofjorden, som her på Store Herbern, har syrin i stor grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på åpen grunnlendt kalkmark.

SR0_3314 / Acarospora glaucocarpa

Kalklaven Acarospora glaucocarpa på kalkrik bergvegg mot Mjøsa.

KA_130817_3623 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig.

BB_20200801_0718 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser unge planter av gul horvalmue som enda ikke har kommet i blomstringsstadie.

DSC_9871 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. Oppvarmet klima kan i fremtiden true denne arten.

BB 13 0637 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

BB_20160719_0028 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet som spiser egg i en ternekoloni. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

SIG_2433 / Aegolius funereus / Perleugle

Uglen og mosen. Perleugle speider fra en mosekledd hylle i bergvegg.

KA_210425_15 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB_20241128_0066 / Aythya fuligula / Toppand <br /> Aythya marila / Bergand

BB_20241128_0066 / Aythya fuligula / Toppand
Aythya marila / Bergand

Bildet viser hunnfarget toppand og bergand (hunn eller ungfugl), som er to nært beslektede arter med svært likt utseende. Merk at toppanda er mindre, mørkere, har noe spinklere nebb, mer kantet hodeform og antydning til topp. I Norge hekker toppanda spredt over hele landet. Arten foretrekker næringsrike innsjøer og dammer. Hannen har en fjærdrakt dominert av svart og hvitt, og med en markant topp på hodet. Hunnene er brunlige. De fleste toppender som hekker i Norge overvintrer i Storbritannia og Nederland, men en del tilbringer vinteren i Norge. Toppanda dykker etter føde, som gjerne er skjell, snegler, krepsdyr og insekter. Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

KA_190515_14 / Thymallus thymallus / Harr

Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.

BB_20240809_0135 / Puffinus griseus / Grålire

Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.

_7061320 / Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

BB 11 0223 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB 06 0105 / Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den hekker gjerne på svaberg, der den har muslinger som livrett.

BB_20160505_0062 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en gråspurv hunn med reirmateriale.

SIR_5796 / Briza media / Hjertegras

Hjertegress (Briza media) er ett karakeristisk gress som vanligvis vokser på artsrike, ugjødsla enger. Den forestrekker kalkrik berggrunn.

KA_120325_0873 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla sittende på et tak av en løe.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
712
713
714
715
716
717
718
719
720
721
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.