Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_160816_140 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_150821_11 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus under typisk jakt etter insekter lavt over stille vannflater. Arten er lett å påvise under slike forhold. Denne flaggermusarten er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger.

bb420 / Artomyces pyxidatus / Begerfingersopp

Begerfingersopp (Clavicorona pyxidata) vokser på nedbrutte og ofte grove sokker av osp i seine løvsuksesjoner.

BB_20240808_0091 / Lepus timidus / Hare

Hare, også kalt nordhare, er en stor gnager som veier 2,5-5 kg som voksen. Den har karakteristisk utseende med lange og kraftige forbein og lange ører. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Der det er snø om vinteren skifter haren til hvit vinterpels. Hare er et nattaktivt dyr som er utbredt over hele Norge. Den er finnes forøvrig nesten over hele Fennoskandia og helt til østlige Sibir.

KA_191129_53 / Mergus merganser / Laksand

Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.

KA_210625_92 / Gadus morhua / Torsk

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas for utendørs produksjon av tørrfisk. Det er en gammel og tradisjonsrik form for konservering av fisk som fortsatt i dag er mye brukt. Det er spesielt torsk som brukes, men sei, hyse, lange og brosme brukes også. Bidlet viser fiskehjeller fylt med torsk i Sund i Lofoten.

KA_100607_3722 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

Skogsinteriør med høgstubbe og liggende død ved. Rødrandkjuke som du kan se på bildet er en av våre vanligste kjukearter og vokser på stubber og stokker av bartrær og løvtrær.

SIR_1732 / Campanula cervicaria / Stavklokke

Artsrik veikant med den vakre planten stavklokke. Veikanter kan ofte være viktige restbiotoper for bl.a. en rekke krevende karplanter og insekter.

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 14 0169 / Metellina mengei

Bildet viser kjeveedderkoppen Metellina mengei, som har spunnet et fangsnett og venter på at et bytte skal sette seg fast. Metellina mengei er vanlig over store deler av Norge og lever i mange ulike miljøer, både naturlige og menneskapte.

BB_20200824_0024 / Swida alba / Sibirkornell

Sibirkornell er en opptil 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Sibirkornell er innført til Norge som prydplante fra andre halvdel av 1800-tallet og plantet i hager, parker og veiskråninger. Den er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander. Den spres også gjennom hageutkast og sannsynligvis også vegetativt med rotslående greiner. Arten har et stort invasjonspotensial. Sibirkornell kan danne tette kratt, som effektivt konkurrerer med annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

KA_160624_22 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

bb 06 0011 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvaner som raster på et midlertidig oversvømmet jorde under trekket. Det er viktig for mange våtmarsksfugler at man ikke drenerer slike jorder og på den måten hindrer slike oversømmelser.

KA_160626_227 / Ursus arctos / Brunbjørn

BB_20200229_0122 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB 15 0483 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser et par med teist i snøvær på hekkeplass, med sjøsprøyt i bakgrunnen. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

KA_100716_6514 / Muscicapa striata / Gråfluesnapper

Gråfluesnapper er vanlig i store deler av Sør-Norge. Det er en utpreget trekkfugl da den lever av insekter. Den overvintrer i det tropiske Afrika.

BB 11 0323 / Gavia arctica / Storlom

Storlom hekker i klare, fiskerike innsjøer over store deler av landet. Arten er sårbar for vannstandsendringer og forstyrrelser.

KA_120323_0469 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_120325_0986 / Strix nebulosa / Lappugle

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
755
756
757
758
759
760
761
762
763
764
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.