Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20160715_0263 / Lagopus muta / Fjellrype <br /> Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

BB_20160715_0263 / Lagopus muta / Fjellrype
Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann i overgang til sommerdrakt. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20221218_0032 / Quercus robur / Sommereik

Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en bygning, et gammel tre og skyggen av treet. Treet er en gammel eik som er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Treet er verdifullt for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar treet, og dets ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.

KA_200927_43 / Alces alces / Elg

Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen. Bildet viser en stor brunstig elgokse som har tilhold i fjellbjørkeskogen.

SIR_6735 / Capra hircus / Geit <br /> Ovis aries / Sau

SIR_6735 / Capra hircus / Geit
Ovis aries / Sau

Geiter på beite i gjengroende eng med mye ugrass. Geiter foretrekker å beite på store urter, busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geitene ned geiterams og mjødurt og hindrer på den måten videre gjengroing.

BB_20160723_0653 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

KA_120323_0569 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

_5186780 / Melanophila acuminata / Sotpraktbille

Brannflate fire år etter en skogbrann. Her ses gnag etter sotpraktbille på en rot av en brent furu. Sotpraktbille en eksklusiv brannart som kun lever på flaten de første årene etter en brann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. På denne flata er en rekke rødlistede og brannavhengige biller funnet.

KA_110726_7565 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure

KA_110726_7565 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure

Øya Sandø rett øst for Tjøme er en del av det utvalgte kulturlanskapet i Vestfold og tilhører området kalt skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. Sandø har mange flotte naturbeitemarker og slåttemarker på jord med mye skjellsand.

BB 15 0132 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle som jakter på smågnagere.

BB 11 0269 / Carduelis chloris / Grønnfink

Grønnfink som spiser nyper av den fremmede rosebusken rynkerose, som ed således kan bidra til å spre. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested. I kulturlandskapet og langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Grønnfink er en vanlig spurvefugl som i stor grad overvintrer i Norge.

_SRE8155 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

KA_05_1_2986 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB_20180512_7734 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. Bildet viser ett knekkand par.

KA_170423_234 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB 12 0013 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men havle vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser en lappugle som sitter og speider etter smågnagere.

KA_090810_2292 / Acer platanoides / Spisslønn <br /> Acer pseudoplatanus / Platanlønn

KA_090810_2292 / Acer platanoides / Spisslønn
Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Platanlønn er vurdert som høy risiko på Norsk svarteliste 2007. Det er plantet svært mye platanlønn i Norge, spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg i naturen og kan true stedegen flora. Her ser en tydlelig forskjell i bladform på spisslønn (til venstre) og platanlønn (til høyre).

KA_160816_370 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

bb067 / Fraxinus excelsior / Ask

Gamle styvete asker er et viktig livsmiljø for mange rødlistede arter av mose, lav, sopp og insekter. Det er viktig at slike trær ikke blir skygget ut.

BB 15 0314 / Rissa tridactyla / Krykkje

Kartlegging av fuglelivet i et fuglefjell med store konsentrasjoner av måken krykkje. Fuglefjell gir fantastiske naturopplevelser.

KA_160626_476 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en stor hannbjørn som markerer på en furu ved å gni ryggen sin mot stammen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.