Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_120617_2840 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.

BB 15 0256 / Apis mellifera / Honningbie

Honningie som sanker nektar i blomsten på en løvetann og som har mye pollen i pelsen. Løvetann er en verdifull næringsplante for mange insekter om våren, før de fleste planter har beynt å å blomstre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0170 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0170 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på gjerdevikke. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Gjerdevikke er også en viktig næringsplante, særlig før rødkløver blomstrer. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

_SRE7110 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

KA_191103_5 / Poecile palustris / Løvmeis

Løvmeis er en standfugl som vanligvis hekker i eldre løvskog eller i parker med eldre løvtrær. Arten er en av våre mindre vanlige forekommende meiser som kun har tilhold i lavlandet. Løvmeis er svært lik granmeis, men har andre lyder og har mer brune fargetoner i fjærdrakten.

SIR_3194 / Hygrocybe pratensis / Engvokssopp

Engvokssopp er en av våre vanlige vokssopper. Arten er ofte knyttet til ugjødslet gressmark eller beitemark,

BB 11 0404 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hann med karakteristisk rød kropp.

KA_220608_4 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

KA_090910_hyalipennis_female_dorsal / Dioctria hyalipennis / Spinkel engrovflue

Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hann av klarvinget engrovflue.

BB 07 0197 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 07 0197 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Åpen grunnlendt kalkmark dominert av dragehode, knollmjødurt og blodstorkenebb, med Oslo by i bakgrunnen. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter.

BB 05 0278 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Ardea cinerea / Gråhegre <br /> Cygnus olor / Knoppsvane <br /> Phragmites australis / Takrør

BB 05 0278 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Ardea cinerea / Gråhegre
Cygnus olor / Knoppsvane
Phragmites australis / Takrør

Brakkvannsdammer kan innholde et rikt dyreliv. Her knoppsvane (Cygnus olor), gråhegre (Ardea cinerea) og stokkender (Anas platyrhyncos).

KA_200925_46-sh / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

bb785 / Alces alces / Elg

Død elg som har satt seg fast i ett gjerde og gått en pinefull død i møte. Gjerdestolper og ståltråd sees i bakgrunnen. Mange gjerder og ståltråder i utmarka utgjør en fare for pattedyr som setter seg fast. Her har rev og kråkefugl spist sjelettet rent for kjøtt.

BB 07 0011 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

BB_20191103_0206 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0206 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.

KA_140613_4155 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

BB 09 0008 / Equus caballus / Hest

Skyss med hest og vogn gir en spesiell og fredfull reiseopplevelse. I bakgrunnen en del av Holmenkollen park hotell, med sin karakteristiske og storslåtte dragestil. Bygningen ble oppført i 1894.

BB_20191103_0265 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0265 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

KA_08_1_0045 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Trillemarka naturreservat.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
839
840
841
842
843
844
845
846
847
848
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.