Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20160325_0012 / Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

Skitur i vinterfjellet.

BB_20180513_1355 / Alauda arvensis / Sanglerke

KA_07_1_0827 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot har på øyene i Oslofjorden blitt et stort problem. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander i de sårbare naturtypene på øyene. Bekjempelese er mest effektiv hvis en får dratt opp rotsystemet, men dette er en tidkrevende jobb. Russesvalerot står oppført på svartelista utgitt av Artsdatabanken.

KA_160509_28 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Bildet viser et eksemplar fotografert i Italia.

_A280327 / Phlebia serialis / Tyrivoksskinn

Tyrivoksskinn er en furuskogsart knyttet til gammel skog. Den er nedbryter på godt morkne furulæger og grove nedfalne greiner fra trær som har stått lenge som gadd (kelo-elementer). Arten er relativt sjelden, de aller fleste funn i Europa er fra nord, fra Norge, Sverige, Finland og Estland.

bb185 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

KA_160626_395 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 13 0091 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen på grunn av konkurranse med rødrev og uregelmessige smågnagersyklusser. I Fastlands-Norge er det nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "hvitrev", som er merket av det norske fjellrevprosjektet.

BB_20160620_0040 / Cirsium acaulon / Dvergtistel

Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare finnes naturlig i kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda. Dette bildet er tatt på Osloryggen i botanisk hage i Oslo, der de har plantet mange plantearter som lever på grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.

BB 11 0164 / Acer platanoides / Spisslønn

En turgåer som hviler på en benk og skuer ut over en fantastisk utsikt over indre Oslofjords øyrike. En vakker lønn i forgrunnen. I bakgrunnen ser man Hovedøya, Lindøya, Gressholmen og Nesoddtangen bakerst. Ekebergskråningen og disse øyene har en svært verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng.

_8220184 / Glypholecia scabra / Kalkskjold

Kalkskjold er utbredt i tørre, kalkrike områder i Norge. I Norge tilhører arten det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Kjerneforekomstene ligger i kulturlandskapet i Nordherad i Vågå, hvor arten har vært kjent siden 1832

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Phedimus spurius / Gravbergknapp

Verneområde med åpen grunnlendt kalkmark der strandkarse (forgrunnen) og den fremmede arten gravbergknapp (bakgrunnen) har tatt over den naturlige artsrike kalkfloraen. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

KA_090726_1852 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

SIR_0425 / Dryas octopetala / Reinrose

Reinrose er en kalkkrevende art som normalt vokser på høyfjellet. Men den har også enkelte reliktpopulasjoner langs kysten, som her på åpen grunnlendt kalkmark i Bamble.

BB 13 0530 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

BB_20160723_0395 / Ursus maritimus / Isbjørn

Bildet viser isbjørn og isbre. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

_SRE5753 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg

Hydnellum gracilipes er en meget sjelden piggsopp trolig knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Her er den funnet på en morken furulåg i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.

P5065634 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

SR010048 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirype på bar flekk i vårfjellet.

BB_20160123_0020 / Juniperus communis / Einer <br /> Picea abies / Gran

BB_20160123_0020 / Juniperus communis / Einer
Picea abies / Gran

Mildvær har smelter snøen på de snøtunge granene.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
848
849
850
851
852
853
854
855
856
857
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.