Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22583
_SRE3367
Grana's bekkekløft er grunnlendt og nokså tørr med mye rike bergvegger og furudominerte kanter.
BB_20181012_0040
Bildet viser en frøblanding bestående av frø fra 8-10 forskjellige engplanter fra Øst-Norge. Hvis man har tilgang til frø fra naturlig hjemmehørende engplanter kan man etablere naturlig blomstereng, tilpasset forholdene og det biologiske mangfoldet på stedet.
KA_120414_2087
Trening av balansen på døde trær kan by på både morsomme og spennende opplevelser.
BB 11 0105
Stangfiske er en viktig friluftsaktivitet for voksne og barn og kan gi ett betydningsfullt mattilskudd. Langs deler av kysten er det solide lokale fiskestammer å høste av.
KA_140420_0477
Syd på Tjøme er det fine klatrefelt for store og små.
KA_130410_0883
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
BB 15 0180
Humler og veps ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Insekter som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.
KA_101011_6453
Flyfoto over noen av stedene rundt Semsvannet i Asker kommune. I forgrunnen ligger Sem Gjestegård og bakerst i bildet ligger Tveter gård.
KA_130724_2355
Flotte enger ved den gamle setra Høgsete innerst i Aurlandsfjorden mellom Flåm og Aurlandsvangen.
KA_100130_0143
Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.
SIG_4642
Barn på tur langs sti.
BB_20201003_0008
Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.
SIG_7971-2
Gammel kalkfuruskog langs kalåsene i Gullerudmarka, Åsa, Ringerike. Disse skogene er svært rike på sjeldne kalksopper.
KA_091008_2924
Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.
SR483
Skiløpere i frossen januarskog over Kalvsjøen i Nordmarka.
SR0_7570
Gammmel seterbygning og seterlandskap som fremdeles beites av sau og storfe. Skjesdalen i Brattefjell-Vindeggen.
BB_20170915_0028
Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon
DSC_9023
Gammel granskog med mye død ved fra Østmarka naturreservat.
SIG_2766
Kalklindeskog i skrent langs veien ved Stulsvann
BB_20200925_0531
Elva driva kommer fra Dovrefjell og har utløp ca. 150 km lenger vest ved Sunndalsøra. Bildet viser en sidebekk som renner ut i hovedelvas øvre del, like nord for Kongsvold. Øvre del av Driva er verna vassdrag.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22583
bilder i databasen.