Laftelav, Pycnora praestabilis, er knyttet til hard gammel kelogadd som på bildet. Flest funn i Skandinavia er fra gamle tregjerder og på nord- og østsiden av gamle tømmerbygninger i kulturlandskapet.

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Ramaria neoformosa er en nokså sjelden og basekrevende korallsopp, her fortografert i eldre sandfuruskog.

Soppen brun jordsjerne (Geastrum fimbriatum) er en av de mer utbredte jordsjernene. Jordstjerner er gode signalarter på verneverdig natur, for eksempel gammel barskog eller gammelt kulturlandskap.

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

Sistotrema raduloides finnes i løv- og blandingsskog, hovedsakelig gammel skog med mye osp, der den er nedbryter (saprofytt) på godt nedbrutt død ved av osp som på bildet. Sørøstlig utbredelse, kjent fra ca. 30 lokaliteter.

Knoppsvanen er blitt en vanlig hakkefugl i næringsrike van og vassdrag på østlandet. Antagelig ble knoppsvanen satt ut på 1600-1700-tallet da det opprinnelig er en Asiatisk art fra steppeområdene. Kilde: www.wikipedia.no

Storklokke er en høyreist karplante som vokser på næringsrik og frodig grunn. Bildet er fra Sagvassdalen rett utenfor Galleriida naturreservat og viser en av de største forekomstene av storklokke så langt nord i Norge.

Buskvikke er en svært sjelden plante som er en spesialist for varme kalkberg og urer. Arten har en tett lokalitetsgruppe i SØ-Norge i Te Porsgrunn, Bamble og Kragerø, innen ca 25 x 10 km. Innen dette området har den vært kjent fra litt over 30 lokaliteter, hvorav ca 15 er dokumentert etter 1980. Den er forsvunnet fra en rekke kjente lokaliteter på grunn av nedbygging, av veianlegg (bl.a. nye E18) med rassikring, og noe inngrep (hogst/tilplanting) i brattlendt skog. (kilde: www.artsdatabanken.no)

Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. På bildet ser vi hvordan planten har etablert seg på øyene i Oslofjorden og på våren kan de dekke store deler av øyene, spesielt de holmene med mye fugl på grunn av gunstige næringsforhold etter fuglemøkk. Kilde: Artsdatabanken.

Prakthuldrekjuke (Gullfrynsekjuke) er en sjelden sopp som finnes hovedsakelig i gammel gran- og blandingsskog på høy bonitet i lavlandet (helst lågurtskog).

Stor ospenål vokser på tynne og noe nedbrutte grener av osp.

Far og datter som klatrer i en gammel, mosegrodd, hul alm. Slike trær er svært viktige nøkkelelementer for krevende og truede arter av moser, sopp, lav og insekter. Greinsettingen indikerer at dette treet tidligere har vært styvet (beskjært), for å høste løv til husdyrene.

Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

Knerot er en orkide knyttet til barskog, til dels til bjørkeskog, og til gammelskog med langvarig, stabilt mosedekke. Her er den fotografert i rik sandfuruskog.

Artsrikt storfebeitet naturbeite med hvitkurle (til høyre).

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.