Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
BB_20180216_0838 / Anas crecca / Krikkand
Krikkanda er den minste av gressendene våre. Hunnen er jevnt brunfarget hele året, mens hannen er ganske fargerik i praktdrakt - rødt og grønt hode og grå kropp. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl, som unntaksvis overvintrer. Bildet viser et krikkand hann i iskanten.
BB_20180622_0289_ / Circus cyaneus / Myrhauk
Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann.
BB 11 0096 / Myodes glareolus / Klatremus
Klatremus tilhører korthalemusene, med en hale som er bare halvparten av kroppslengden og med rødbrun palsfarge på ryggen. Den er svært lik sine 2 slektninger rødmus og gråsidemus, som har noe kortere hale. Klatremus finnes i det meste av Norge nord til Rana i Nordland, der rødmusa overtar. Klatremusa lever fortrinnsvis i skog. Den er en god klatrer og finner mye av føden i trær. Bestanden varierer sterkt med toppår hvert tredje til fjerde år, såkalte smågnagerår.
BB 06 0129 / Aythya fuligula / Toppand
Toppand hekker spredt i vann over store deler av landet, men er mest vanlig i relativt næringsrike og grunne innsjøer. Utover sommeren og høsten samles de ofte i store flokker. Toppand overvintrer vanlig langs i kystområder og i åpent vann i byer. Bildet viser en toppand hann og hunn.
bb210 / Phylloscopus sibilatrix / Bøksanger
Bøksanger (Phylloscopus sibilatrix) er karakteristisk for frodige løvskoger.
KA_100514_2682 / Morus bassanus / Havsule
Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren er det ivrig aktivitet på reirplassen. Både tang og gamle garnrester hentes fra sjøen og plasseres på reiret. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.
KA_090624_1459 / Campanula persicifolia / Fagerklokke
Nærbilde av fagerklokke. Planten er knyttet til kulturlandskap og åpne løvskoger.
BB_20160612_0116 / Mytilus edulis / Blåskjell
Del av blåskjellbanke som blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lange og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner og dykkender. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet.
KA_140610_2236 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html
KA_100803_5724 / Solanum dulcamara / Slyngsøtvier
Slyngsøtvier er en klengebusk som er giftig. Den trives på fuktig mark i skogkanter, kratt og i bergsprekker.
KA_140615_5050 / Uria lomvia / Polarlomvi
Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi sittende i fjellveggen på Kong Haakons Halvøy nordvest på Spitsbergen.
BB 11 0103 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke
Gammel dødvedrik granskog med den verdifulle signalarten rosenkjuke.
SR010069 / Lathraea squamaria / Skjellrot
Skjellrot er en lav, hvit eller kremfarget flerårig snylteplante med jordstengel. Arten er en av et fåtall av planter som helt mangler klorofyll. Sin næring får planten ved å parasittere på røttene til trær som or, hassel, bøk og alm.
KA_100926_7968 / Rangifer tarandus / Rein
Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Her har dyra tatt seg en lang hvil. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.
KA_200920_17 / Calidris alpina / Myrsnipe
Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.
SIG_4145 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser (f.eks. i Skien og Oslo) og tidligere kirkegods.
BB 05 0312 / Juniperus communis / Einer
Poecile montanus / Granmeis
Granmeis er en utpreget standfugl.
KA_07_1_0231 / Phragmites australis / Takrør
Piggtråd langs grensen til Koksabukta naturreservat.
BB 13 0196 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en moskus i fjellandskap.
KA_06_1_1336 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp
Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
956
957
958
959
960
961
962
963
964
965
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.