Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
KA_130819_4064 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo
Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.
KA_100805_6523 / Succisa pratensis / Blåknapp
Blåknapp er en vanlig art som en ofte finner på fuktig mark. Mest vanlig langs kysten opp til Vesterålen.
bb779 / Vicia pisiformis / Ertevikke
Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens hvite blomster.
KA_100424_1145 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
sr_300 / Rangifer tarandus / Rein
Flokk med reinsdyr (Rangifer tarandus) i vintersol på Hemsedalsfjella.
KA_110817_4223 / Peltigera collina / Kystårenever
Kystvrenge er en lav som vokser på mosekledde berg og på løvtrebark i lavlandet langs kysten. Vanligst på Vestlandet.
KA_140608_1869 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype
Bildet viser en svalbardrype-hunn. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.
_SRE6983 / Vincetoxicum hirundinaria / Svalerot
Svalerot er funnet/dokumentert to ganger i Ak Oslo på 1860-tallet. Det kan dreie seg om indigene forekomster (de nærmeste kjente er ved Göteborg), men det kan også være rester fra dyrkning som medisinplante. I så tilfelle har den trolig vært i landet før 1800. Det er ingen funn de siste 145 år. (Kilde www.artsdatabanken.no)
KA_180608_80 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe som er i gang med å merke havørnungen på Håøya. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.
SR500 / Antrodia pulvinascens / Ospehvitkjuke
Ospehvitkjuke (Antrodia pulvinascens) er en sopp knyttet til eldre ospesuksesjoner med mye død ved av osp.
KA_07_1_0454 / Anemone ranunculoides / Gulveis
Polystichum braunii / Junkerbregne
Gulveisen vokser i næringsrik løvskog og har en svært oppdelt utbredelse. I bærum finner en den bl.a. i Kjaglidalen naturreservat hvor dette bildet er tatt. På bildet ser en også junkerbregna som er en av våre vintergrønne bregner.
BB 05 0383 / Bunias orientalis / Russekål
Russekål bekjempes med rotkutting før eller under plantens blomstring. Tiltaket må repeteres. Arten er en problematisk fremmed plante fordi den etablerer store og tette bestander som konkurerer ut den opprinnelige vegetasjonen.
BB 10 0218 / Ciconia ciconia / Stork
Mange fugler dør under trekket mellom Europa og tropisk Afrika når de skal krysse store ørkenområder. De kan være helt utarmet når de kommer frem til rasteområder, slik som denne vannkilden. Bildet viser hode og kropp av død stork ved en rensedam. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og lange nebb og svarte og hvite fjærdrakt. Storken hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige.
BB 06 0113 / Laburnum alpinum / Alpegullregn
Alpegullregn er en femmed busk i ertefamilien som danner blomster i lange klaser. Planten er svært problemarisk enkelte steder, fordi den sprer seg ut i naturen danner tette bestander som konkurerer ut annen buskvegetasjon. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden.
KA_200709_34 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue
Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på sandstrand på Søndre Søster i Ytre Hvaler nasjonalpark.
bb156 / Picea abies / Gran
Skiløper på tur i fjellskog med snødekte graner.
BB 11 0344 / Larus fuscus / Sildemåke
Sildemåke i flukt. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet er tatt ved utlagt åte.
SIR_9464 / Ranunculus bulbosus / Knollsoleie
Knollsoleie forekommer på mange av de tørre naturbeitemarkene i Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
KA_140625_5944 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel
BB 15 0140 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver
Kløverhumle søker etter nektar på rødkløver. Flere midd, som er synlige mellom mellomkroppen og bakkroppen, parasiterer på humla. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
1037
1038
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.