Døde og utsultete lomvier (Uria aalge) funnet i Oslos havnebasseng, samt en døende fugl som har gått på land. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

Snadderand her en svært sjelden norsk hekkefugl, som man helst ser i større gruntvannsområder. Fuglen ligner mye på stokkand, men har ett karakteistisk hvitt vingespeil.

Steingjøkhumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Dronningen hos steingjøkhumle er stor og svært karakteristisk og med sine mørke vinger. Arten er den eneste gjøkhumla i Norge som er svart med rød bakstuss. Den er sosialparasitt på steinhumle. Steingjøkhumle har blitt mer vanlig de senere årene i takt med verten, og er lokalt ganske tallrik på Østlandet. Kilde: Artsdatabanken.

Tumler er en av de største delfinartene, med en lengde på opptil 4 meter. Den er grå, svart eller mørkebrun øverst på kroppsidene og har et karakteristisk butt snuteparti som har gitt opphav til det engelske navnet bottlenose dolphin. Den er vanlig i tropiske og tempererte farvann, med nærmeste faste forekomst i Skottland, men som bare er dokumentert noen få ganger i Norge.

Sommerfuglen dagpåfugløye søker etter nektar på blåknapp. Denne sommerfuglen flyr tidlig på våren etter overvintringen og senere på året etter at larvene har klekket. Larvene lever på brennesle. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter.

Tusenbeinkreps er karakteristiske middels store ferskvannskreps som mangler ryggskjold. Langhalet tusenbeinkreps, som dette bildet viser, lever fisketomme vann i nordlige fjellstrøk på Østlandet og i Troms og Finnmark. De kan leve i små pytter som tørker ut om sommeren. Dyrenes egg overlever imidlertid og gir opphav til nye dyr neste sommer. Tusenbeinkreps er ett lett bytte, og forsvinner derfor ofte hvis det blir satt ut fisk.

Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. På slutten av 1960 tallet så var den felles svenske, nord-finske og norske bestanden trolig nede i ca 20-25 dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge.

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

Typiske spor ette bjørn langs en elvebredd. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Rusland.

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

Stelleranda er en liten arktisk andeart som hekker på den russiske tundraen og som har Varangerfjorden som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Varangerfjorden/Øst-Finnmark. Den oppholder seg først og fremst i Varangerfjorden, med avtagende flokkstørrelser fra Vardø og vestover mot Syltefjord og Berlevåg. Mindre flokker på inntil 100 fugl kan påtreffes så langt vest som utenfor Nordkinnhalvøya. Noen overvintrer også i Østersjøen. Den overvintrende bestanden i Norge er naturlig kraftig fluktuerende, men har vært i kraftig tilbakegang den siste 10-års perioden. Kilde: http://data.artsdatabanken.no/Pages/186808

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Bildet er fra en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som er slått. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga og redskapen bak hesten er en gammel høyvender.

Kalkfurustorpigg Sarcodon illudens, danner mykorrhiza med furu, trolig mest i rik sandfuruskog og kalkfuruskog.

Buttsnutet frosk (Rana temporaria) i en dam.

Orrhaner på leik.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser to enslige bukker på vandring.