Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.

Atlantisk kveite som svømmer fritt i et akvarie, med torskefisker i bakgrunnen. Atlantisk kveite er den største beinfisken i Nordatlanteren, med en lengde på opptil 3,5 meter og en vekt på opptil 350 kg. Den skilles fra den nærstående blåkveiten ved at sidelinjen går i en bøy. Atlantisk kveite har grå øyeside og hvit blindside. Den er en utpreget rovfisk. Fisken er utbredt langs begge sider av Nord-Atlanteren og lever langs hele Norskekysten og bankene utenfor. Kveite er en av våre mest ettertraktede matfisker. Arten er samtidig svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper.

Elg i sprang over et jorde.

Frodig eng med strutseving.

Kjemisk bekjempelse av kjempebjørnekjeks i et landskapsvernområde.

Flekkmure er en typisk urt i artsrike og noe baserike slåttemarker.

Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.

Geitekilling beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

Tiriltunge er en typisk urt i artsrike slåttemarker.

Alke (Alca torda) hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Her er den imidlertid fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.

Alke (Alca torda) hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Her er den imidlertid fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige.

Søyleeiner i lavlandsfuruskog. Grov høyreist einer er karakteristiske elementer i brannpåvirkede lavlandsfuruskoger på Østlandet. Einer har rik bark med høy pH og er derfor viktig for en rekke kravfulle lav når treet blir gammelt og barken stabil. Eineren på bildet er 40 cm i diameter og flere hundre år gammel.

Bikuber under en grov eik i kulturlandskap.

Skrentslørsopp er en sjelden slørsopp som danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog og iblant kalkbarskog. Her er den fotografer på Ormodden i Asker kommune.

Grann styltesopp er en sopp som er knyttet til varme og tørre lokaliteter, gjerne sanddyner og kalktørrberg.

Brunskogsnegl, også kalt brunsnegl og iberiaskogsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.