Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB 08 0081 / Falco subbuteo / Lerkefalk

Lerkefalk i karakteristisk fluktprofil, med lange spisse vinder og middels lang stjert. Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter (bl.a. øyenstikkere).

bb058 / Bryoria tenuis / Langt trollskjegg

Langt trollskjegg? (Bryoria tenuis) vokser på bergvegger i fuktige skogmiljøer.

bb535 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) hekker i høyfjellet og på tundraen. Antallet hekkefugler varierer med smågnagerbestanden.

BB 15 0151 / Bombus subterraneus / Slåttehumle

Bedøvet slåttehumle hann, som skal undersøkes etter fangst. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hanner av slåttehumle har i motsetning til de helsvarte dronningene og arbeiderne gulaktige bånd på bakkroppen og et svart bånd mellom det brede kragebåndet og skutellbåndet.

KA_120522_5220 / Scorzonera humilis / Griseblad

Griseblad har hatt og fortsatt har en viss tilbakegang, og fordi den er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten er nå begrenset til Østfold. Her er den imidlertid fortsatt nokså hyppig i indre og østre deler, men har gått tilbake på kysten. Arten er knyttet til frisk kulturmark (slåtteeng, beitemark, beitete skogkanter og åpen krattskog) og synes å være favorisert av beite. Forekomstene i Norge ligger på nordgrensa.

bb560 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo (Pluvialis apricaria) hekker på høyfjellsheier og myrer.

bb537 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) i flukt. Voksne fugler har markert hette og langt stjertspyd.

bb377 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Hakkemerker etter tretåspett (Picioides tridatylus) former ringer på en gammel gran.

BB 11 0191 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_06_1_1361 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er den fotografert på Romeriksåsene i Styggdalen. Her er det gjort flere funn av et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Den står oppført på den norske rødlista (2006).

BB 10 0297 / Cortinarius cumatilis / Praktslørsopp

Praktslørsopp danner vanligvis mykorrhiza med gran i rik lågurtskog i lavlandet. Den har en karakteristisk blåfiolett farge når den er fersk. Arten er en god indikator på verdifulle rike skogmiljøer.

BB_20220418_0178 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Pagophila eburnea / Ismåke

BB_20220418_0178 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser en fliokk med ismåker og noen polarmåker som spiser på et kadaver, trolig av en hvithval, i drivisen. Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

bb172 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

BB 14 0311 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker og måker.