Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22583

KA_05_1_5113

Oversiktsbilde over Storveltlia naturreservat i Hattfjelldal kommune. Dette reservatet innehar en meget spesiell variant av kalkgranskog med rødflangre og reinrose i feltsjiktet. Utformingen med gran som dominerende treslag er unik i nordisk sammenheng, og er bare kjent fra Masugnsbyen i svensk Lappland. Store partier med rike rasmarker dominerer ned mot elva Unkra.

KA_160109_11

Nattstemning i vinterskogen i Trysil. Granene står snøtunge.

svalbard985

Forskningsteam har pakket skutere og er klare til tokt for studier av isforhold og røye i ferskvann på Svalbard. Snøskuter blir brukt til frakt av utstyr og som fremkomstmiddel for forskerne. Flere er bevepnet med rifle som beskyttelse mot isbjørn.

KA 04 00 0005

Nordlys over Vassfaret påsken 2000. En sjelden gang iblandt kan en oppleve et utrolig fargerikt lysspill slik som dette. Mer vanlig er et grønt, bølgende lys.

_B141269

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

KA_170608_55

Bølgesurfing en vindfull dag med store bølger på Saltstein utenfor Nevlunghavn i Vestfold.

BB 13 0064

Deler av operaens sydfasade, med solcellepannel og utsikt over Bjørvika med Hovedøya i bakgrunnen. Operaen har Norges største solcellepanel, som er integrert i glassfasaden. Slik får operahuset ren og fornybar energi rett inn på strømnettet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.

KA_170919_86

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

SIG_0675

Gammel fjellskog av furu rundt et myrtjern med Gaustatoppen bak.

_1140025

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her brukes gamle tettvokste furumaterialer som spiret på 1600-tallet av høy kvalitet i et nytt bygg.

KA_151231_25

Hensetting av båtvrak kan føre til oljesøl og etterhvert til spredning av ulike miljøgifter og mikroplast i sjøen. Det er ofte et kostbart problem at enkelte båteiere på denne måten overlater problemet til andre. Dersom det er fare for forurensning kan myndighetene bruke lovverket, fatte vedtak, fjerne båten og på den måten avverge forurensningen.

KA_200228_27

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Bildet viser kiting på Norefjell sammen med noen skiløpere.

_5250491

Grov, hul eik i parklandskap. Slike trekjemper er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter av insekter, sopp og lav.

BB 14 0120

Store ifsjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

BB 13 0317

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

SR0_3608

Rik sumpskog med gamle trær og død ved er viktig levested for mange krevende arter.

BB_20160717_0577

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Miethebreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.