Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22583

BB_20201003_0008

Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.

BB_20170806_0315

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

KA 99 03 0021

Selvfisket ørrett på bålet smaker utrolig godt etter en lang fiskedag. Stedet er Røa i Femundsmarka Nasjonalpark.

DSC_5172

Trysilelva med kroksjøer, flommark beiter og våtmark i området Enga. Lokaliteten er viktig for karplanter, fugl og insekter.

P7312226

Artsrik slåttemark med bl.a. prestekrage, flekkgrisøre og rødknapp.

BB_20201017_0001

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: Artsdatabanken.

KA_05_1_4175

Vannene i fjellpartiet rett sør for Røavassdraget har fine bestander av røye og ørrett og er et populært mål for mange fiskere. Her er det pakking av utstyr en meget tidlig morgen for å dra ned til Haugen og videre med båt.

KA_101011_6287

Flyfoto over Hovedøya. På Hovedøya ligger flere verneområder.

KA_141227_11

Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk dag i romjulen på Steinsfjorden. Isen var speilblank og fuktig luft hadde lagd flotte iskrystaller på isen.

SIR_3202

Tokkeåis elvegjuv, som strekker seg fra Dalen i Tokke og over i Vinje kommune, er en av landets største og best bevarte bekkekløftsystemer. Elva er riktignok regulert men store deler av skogen er lite påvirket i nyere tid. Kløfta er bosted for en rekke sjeldne og rødlistede arter.

BB_20180430_0091

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

SIR_9705

Artsrik slåttemark rundt gammel bygning.

SR513

Reinsdyr (Rangifer tarandus) i landskap i Hemsedalsfjella.

BB_20190526_0319

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

DSC_5728_2

Regnbuen ender i naturskog av furu. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Bildet er fra Kvisleflået myrreservat.

DSC_6286

Krevende turterreng i Lomsdalen.

KA_160701_53

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

SIG_7036

Rutekartlegging, overvåking av karplanter i artsrik slåttemark.

KA_130202_0016

Bølger som slår inn over stranda blandt tang og tare.

KA_150709_47

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22583 bilder i databasen.