Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

BB_20220427_0001

Panting har stor verdi både for mennesker og miljøet. Når flasker pantes, blir de gjenvunnet og videre brukt til å produsere nye flasker. Panteordning for flasker er en ordning der kunder betaler et depositum hver gang de kjøper brus, øl og lignende varer, og får denne refundert når emballasjen returneres til butikken.

KA_180304_249

Adventdalen er Svalbard motorvei for snøscootere. Den brukes flittig av folk som skal for eksempel til Fredheim eller østkysten.

KA_100805_6520

I Oslomarka driver Oslomarkas Fiskeadministrasjon et utstrakt kultiveringsarbeide. Ørret settes ut i både store og små tjern og vann og det bedrives tynningsfiske i flere områder. Her er det tynningsfiske med elapparat i en tilførselsbekk til Småvann i Bærumsmarka.

KA_140617_5559

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

bb137

Gulspurv (Emberiza citrinella) er en vanlig fugl knyttet til buskmark og skogbryn i kulturlandskapet

KA_200609_36

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.

KA_161228_1

Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en romjulstur ut fra Sætre i Hurum kommune.

KA_130408_0735

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

scansig_2012_11

Stor hogstflate i bratt liside i Tinn i Telemark. Store hugstflater som dette skaper store forandringer i artsammensetningen og lokalklima på stedet.

BB_20210621_0353

Gammel naturskog av furu, der det er gjennomført hogst av noen få enkelttrær. Bildet viser stablete stokker etter vedhogst. Selv om det er gjennomført noe hogst i området er dette fortsatt viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

KA_141015_3552

En jernhest er et effektivt hjelpemiddel under rydding av kratt. Her er det fjernet masse furu fra kalkrike enger på Borøya.

BB 15 0281

Fasade på en bygning som er dekt av solcellepannel produserer nok energi til 80 elbiler pr år. Stadig flere bygninger får solcellepanneler på tak og vegger, noe som bidrar til å dekke viktige deler av energibehovet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.

BB_20170807_0006

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Bildet viser vann- og avløpsledninger i forgrunnen, med bebyggelsen i Lonyearbyen i bakgrunnen. Avløpet går over bakkenivå, på grunn av permafrost, og føres urenset ut i Adventfjorden.

bb368

Motorveien E134 Drammen-Mjøndalen er bygd gjennom løvskoger og barskoger med en kalkrik og verneverdig flora. Inntil veien ligger Strykenåsen naturreservat.

KA_130530_1039

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Tetting av grøftene er en viktig oppgave og her gjøres det ved å sette ned plastkiler som stopper vanngjennomstrømmingen i grøftene. Bildet viser resultatet etter tetting lenger ned i enden av bildet. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

BB 14 0253

Minnebyste av den norske kapteinen Carl Anton Larsen, som grunnla hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965.

BB 05 0266

Våtmarksområde og beitemarker som er tilrettelagt for fuglekikkere med fugltårn og informasjonstavle.

KA_140612_3898

Drivisen nordvest på Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten.

KA_210625_52

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022.

KA_170709_29

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.