Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

SR0_3605

Nylig utført grøfting av rik sumpskog. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

BB 15 0280

Fasade på en bygning som er dekt av solcellepannel produserer nok energi til 80 elbiler pr år. Stadig flere bygninger får solcellepanneler på tak og vegger, noe som bidrar til å dekke viktige deler av energibehovet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.

BB_20170804_0022

Stopp ved en varde under fottur på Svalbard.

KA_150710_72

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Veikleåa med Jorda kraftverk. Her har i tillegg et viktig argument vært å flomsikre elva da hyppigere og større flommer har blitt en utfordring med de pågående klimaendringene.

BB_20160715_0650

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem, også i arktis og for arktiske dyr. Plastprodukter bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser ilanddrevet marin forsøpling i forgrunnen og Longyearbyen i bakgrunnen.

KA_100805_6520

I Oslomarka driver Oslomarkas Fiskeadministrasjon et utstrakt kultiveringsarbeide. Ørret settes ut i både store og små tjern og vann og det bedrives tynningsfiske i flere områder. Her er det tynningsfiske med elapparat i en tilførselsbekk til Småvann i Bærumsmarka.

BB 13 0225

Bygging av ny motorvei på E6 og nytt dobbeltspor på jernbanen langs Mjøsa fører til meget store naturinngrep langs en mange kilometer lang strandlinje. Bildet viser oppstilte dumperne i anlegget. Bildet viser den nye veitraseen, med oppstilte gravemaskiner og dumpere.

SIG_8917

Fylling lagt ut i en varmekjær kildeløvskog med ask og gråor. Nedbygging er an av trulsene for denne mindre vanlige skogtypen som ofte befinnes seg i befolkningtette områder i lavlandet.

bb731

Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Det kan føre til flomstore elver og omfattende skader.

KA_090214_0245

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra en kort rast i bakken. I bakgrunnen kan Steinflytinden så vidt skimtes til venstre, og Høgdebrotet til høyre.

BB_20160404_0393

Tømmerlunne med mindre løvtrevirke som er midlertidig lagret for tørking. Dette trevirket er bare egnet for energivirke. Energivirke er alle former for mindreverdig trevirke/tømmer som kan brukes til brensel. Energivirket kan gå til anlegg som lager pellets eller briketter, eller bare til oppflising. Biodrivstoff kan også være et potensielt bruksområde.

KA_130817_3813

Små isfjell foran Kronebreen innerst i Kongsfjorden.

KA_05_1_6621

Boreal kystregnskog, fuktig granskog som huser flere sjeldne og utryddingstruede arter som bl.a. trønderlav (Erioderma pedicellatum) og granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri). Her er det en av slørsoppene som vokser i forgrunnen.

SIG_3989

Fattig slåttemyr. Selvom myra ikke er slått på mange år har den tydelig et jevnt preg og lite lyng som følge av tidligere slått.

KA_140617_5559

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_180302_15

Vinterstid på Svalbard er snøscooter et mye brukt fremkomstmiddel. Bildet viser snøscootere som er parkert for dagen, eller sesongen.

BB 07 0103

Brusfugl på strandeng med pusleplanter under høsttrekket.

KA_06_1_1159

På vei inn til Rago nasjonalpark går en gjennom fin og gammel furuskog ved Brenna. I bakgrunnen ser en innover nasjonalparken.

BB 12 0436

Tydelige poteavtrykk etter jerv på høyfjellet. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

KA_210815_71

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet på Værlandet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.