Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

_7131332

Grenlansporten er et av de største naturinngrepene i nyere tid. Areal som tildigere var skog skal bli næringsareal. Gamle eiker er utvalgt naturtype og er forsøkt spart som naturhensyn i kantsonen. Men treet er blitt skadet og det er fyllt over med stein og masser i rotsonen. Treet vil trolig dø i løpet av få år.

SIG_1463

Bygging av dobbeltspor på ny Vestfoldbane mellom Larvik og Porsgrunn. Infrastruktur som dette kan innebære store naturinngrep.

KA_120614_2605

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Etterbeite er også vanlig på en del slåttemarker, men her har beite overtatt som gjeldende skjøtsel de siste årene.

BB 14 0094

Grønne tak bidrar til flere positive miljøeffekter, som forsinkelse av avrenningen i nedbørsperioder / flomdemping, redusert kjølebehov sommerstid, bedre isolasjon vinterstid, luftrensning og berikelse av biologisk mangfold. Her er det plantet gress.

KA_131011_5386

Gravatnsmagasinet demmes opp av flere større dammer. Disse er hovedsakelig steinfyllingsdammer. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

KA_130202_0056

En liten og gammel, rød bu ved Stave på Andøya i Vesterålen.

BB 13 0072

Gjenvinning av flasker på returpunkt for glass.

SIG_5359

Sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) er en sopp knyttet til rik granskog med mye død ved. Den finnes på godt nedbrudte stokker.

_SRE7694

Kjempeslirekne er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.

KA_06_1_1125

Sjøørret og laks som tar seg en hvilepause på vei opp elva Lakshola som renner ut fra Rago nasjonalpark.

KA_05_1_4930

Ausvasstormyra naturreservat har mye rik og ekstremrik myr grunnet en kalkåre som ligger gjennom hele området. Myrene ble slått helt fram til 1950.

BB_20180724_0635

Bildet viser en av få områder med noenlunder intakt lavlandsregnskog langs Stillehavskysten i Mellom-Amerika. Dette er blant verdens biologisk rikeste naturmiljøer.

SIG_3022

Gammel furuskog med gadd i myrkant.

_A240149

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

KA_220709_1

Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.

KA_120618_2126

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt.

KA_100306_0929

Ettermiddagslyset byr på spennende lys etter hvert som sola forsvainner bak et tynt slør av skyer.

bb063

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog.

BB 15 0422

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.

KA_100903_5794

Under siste halvdel av 1900-tallet var det mange beite- og slåttemarker som ble plantet til med gran. Økt fokus på det gamle kulturlandskapet har heldigvis resultert i at en del av disse er forsøkt restaurert tilbake. Bildet viser ravinerygger i Lågendalen ved Langerudenga som er hogd for å få tilbake de gamle naturbeitene i ravinelandskapet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.